Ny krig mellom Etiopia og Eritrea?

Ved valget i Etiopia i mai økte den etiopiske opposisjonen sin representasjon i parlamentet fra om lag 20 til nærmere 200 plasser, mens regjeringpartiet EPRDF beholdt flertallet. I juni brøt det ut demonstrasjoner fordi opposisjonen mente at de ville fått enda flere plasser hvis valget hadde vært fritt og rettferdig. Nye protester brøt ut i høst og ble slått meget hardt ned på av sikkerhetsstyrkene. Samtidig startet omfattende massearrestasjoner. Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner er fortsatt mange tusen internert.
Det internasjonale samfunnet har imidlertid ikke støttet demonstrasjonene i Etiopia, i motsetning til i land som Ukraina og Georgia etter valgene der, påpeker flere analytikere. Etiopiske opposisjonelle hevder at særlig USA med sin frykt for islam og internasjonal terrorisme, har en annen standard og politikk i Afrika enn i andre deler av verden.
Det største opposisjonspartiet, CUD, har nektet å innta sine plasser i parlamentet. Statsminister Meles Zenawi har sagt at CUD-ledelsen kan bli tiltalt for høyforræderi og dermed risikerer dødsstraff. Han har uttalt at han personlig er imot dødsstraff, men har så langt ikke foretatt seg noe for å endre loven til tross for at han kontrollerer parlamentet.
Så sent som i 1998 var det krig mellom Etiopia og Eritrea. Det ble undertegnet en fredsavtale i 2000, og grensen har siden vært overvåket av FN-styrken UNMEE. Begge land har de siste månedene kommet med utspill som kan tyde på at en ny krig er nær forestående. Nylig utviste Eritrea om lag 150 medlemmer av fredsstyrken.
Vestlige eksperter viser til at Eritrea neppe kan vinne en væpnet konflikt. Etiopia på sin side kan bruke en ytre fiende til å samle befolkningen og svekke opposisjonen ytterligere. I valgkampen kritiserte opposisjonen regjeringspartiet fordi de aksepterte Eritreas selvstendighet i 1993.