Ny norsk bank for de fattige

Utviklingsminister Erik Solheim varsler en ny stor norsk institusjon for mikrofinans. Staten tar trolig den største risikoen, mens sentrale aktører i norsk næringsliv bidrar med de store pengene.

Publisert

Nytenkningen er inspirert av nobelprisen til mikrofinanspionerene Grameen Bank og Muhammed Yunus i fjor høst. Norske myndigheter samarbeider nå tett med sentrale aktører i næringslivet om å utvikle en stor norsk finansinstitusjon for de fattige. På næringslivets årlige bistandskonferanse røpet utviklingsminister Erik Solheim at en institusjon for mikrofinans er på trappene.
- De institusjonene som er gode på dette området, har både kapasiteten og pengene de trenger. En serie institusjoner for mikrofinans er ikke gode nok, men er så gode at det er håp for dem. Det er dette mellomsjiktet av brukbare institusjoner som kan hjelpes opp, som Norge bør se videre på. Vi har nå inngått et partnerskap med privat sektor på dette området, fortalte Solheim - foran en fullsatt sal bestående av blant andre kronprins Haakon og presidenten i Mosambik, Armando Guebuza.

Statlig risiko. Yunus og Grameen Bank fikk nobelprisen for arbeidet med å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra. Varig fred kan ikke skapes uten at store folkegrupper bryter ut av fattigdom, og mikrokreditt er en slik vei, argumenterte Nobelkomiteen.
Den siste tiden har utviklingsmyndighetene og det statlige investeringsfondet Norfund inngått allianser med kapitaltunge krefter innen forsikring, bank, meglerinstitusjoner og private organisasjoner. De har sammen sett på hvordan man kan starte en større, norsk institusjon.
- Vi har kommet så langt, at vi med sikkerhet kan si at dette kommer til å bli lansert i løpet av relativt kort tid, sa utviklingsministeren.
Det skal skje i et såkalt partnerskap mellom offentlig og privat sektor. Tanken er at privat sektor bidrar med en vesentlig del av pengene, men at det offentlige bidrar med toppfinansieringen.
- Vi ser på det som et 100 prosent businessfond, der det vil være aktuelt for staten å ta hovedrisikoen, røpet Solheim.
Prosjektet retter seg etter alt å dømme inn mot såkalt mesofinans. Det innebærer at lånene skal tilbys de litt større aktørene - på et økonomisk nivå over enkeltpersoner, hushold og de aller minste bedriftene med begrensede finansieringsbehov. Kanskje trenger de ikke bare tusen dollar, men ti tusen dollar, for å kunne starte en litt større bedrift med ansatte i stedet for bare et gatekjøkken. Men det vil stilles krav.
- Mikro- eller mesofinans gir lån til personer som ikke har tilstrekkelige garantier eller tilstrekkelig eiendom til at de er låneberettigede. Det er helt avgjørende at dette er bank og ikke handouts (gaver, red.anm.). I det øyeblikket dette skillet blir uklart, blir det tull og tøys, fastslo utviklingsministeren.

Finanskjendiser? Utviklingsministeren ville i etterkant av innlegget ikke navngi hvem som er inne i prosjektet. Men da den samme Solheim for kort tid siden ble intervjuet om temaet i Dagens Næringsliv, figurerte finanskjendisen Petter Stordalen i samme sak. Stordalen hadde da investert tre millioner kroner i mikrokredittselskapet Kolibri Kapital. Der har også tobakksgiganten Johan Andresens investeringsselskap Ferd bidratt med ti millioner kroner. First Securities og Sparebank 1-gruppen har også puttet penger i selskapet.
Kolibri har spesialisert seg på å hente inn kapital til mikrokredittvirksomhet i Sør. Selskapet plasserer aksjekapitalen i mikrobanker. Disse står i sin tur for smålånsvirksomhet overfor fattige «med pågangsmot og sunne forretningsideer». Lånene har gitt mellom to og ti prosent avkastning.
Å dømme etter betalingsevnen hos lånerne i Grameen Bank, tar verken norske myndigheter eller investorer særlig stor risiko. Banken som siden oppstarten i 1983 har lånt ut 40 milliarder kroner oppgir selv at tilbakebetalingsprosenten har vært på 98,85 prosent.

Viktig privat rolle. Temaet for den årlige bistandskonferansen arrangert av NHO og Innovasjon Norge på BI i Nydalen, var næringslivets rolle i utvikling i Sør. Også NHO-president Finn Bergesen vektla viktigheten av mikrofinans.
- Bare med en sterk og konkurransedyktig privat sektor med små og mellomstore bedrifter vil man nå FNs tusenårsmål, sa Bergesen.
Han viste til at regjeringen i budsjettet har pekt på at handel er sentralt for fattige lands utvikling. Samtidig kritiserte han Solheim for å ha redusert støtten til handelstiltak, mens EU har doblet støtten på dette området.
Solheim som har fremmet kombinasjonen av statlig kontroll og privat utenlandsk kapital i petroleumssektoren, sendte følgende salve tilbake til næringslivsfolk som aner en rødgrønn fare:
- Folk i næringslivet spør meg alltid om privat sektor spiller en rolle i utviklingspolitikken. Dette spørsmålet er like dumt som når Siv «Jorda er flat» Jensen kontinuerlig spør «er det nå riktig at jorda varmes opp, og har FNs klimapanel rett», fordi det fortsatt er mulig å finne to forskere i det indre av Kongo som har en annen oppfatning av saken. Svaret på det spørsmålet er selvsagt «ja». Privat sektor har en helt avgjørende rolle å spille for utvikling. Hvis dere klarer å finne to gammelkommunister som mener noe annet - lan nå det være dem.


NÆRNGSLIVETS BISTANDSKONFERANSE
• 13. februar arrangerte Innovasjon Norge og NHO den 15. utgaven av Næringslivets bistandskonferanse. Det skjedde på BI i Nydalen i Oslo.
• Konferansen er en møteplass for bedrifter, organisasjoner og det offentlige.noe annet - la nå det være dem.

Powered by Labrador CMS