– Ny regjering har liten legitimitet
Den nylig installerte overgangsregjeringen i Somalia har svært liten legitimitet blant folk flest, og vil være helt avhengig av hjelp utenfra for å bli sittende. Det mener Stig Jarle Hansen som er tilknyttet internasjonal avdeling ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Hansen er ekspert på Somalia og har fulgt utviklingen tett de siste ukene.
- Overgangsregjeringen er ledet av Abdullahi Yusuf. Han oppfattes av mange somaliere som Etiopias mann og har en liten maktbase i Somalia, sier Hansen.
Smal prosess. Yusufs regjering ble formelt etablert i 2004 som en del av den internasjonalt støttede fredsprosessen for Somalia, en prosess også Norge deltar i og støtter økonomisk. Overgangsregjeringen holdt en stund til i Kenya, før den flyttet til byen Baidoa i Somalia. Maktgrunnlaget har hele tiden vært spinkelt, og i Baidoa var regjeringen avhengig av militær støtte fra Etiopia.
Ifølge Hansen har fredsprosessen vært for smalt fundert. Det er i all hovedsak somaliske krigsherrer som har fått sitte ved forhandlingsbordet og som er representert i overgangsregjeringen. Kun i svært begrenset grad har tradisjonelle ledere og lokale institusjoner blitt involvert og konsultert.
Rådet av islamske domstoler (UIC), som altså Etiopia med støtte fra blant annet USA tilsynelatende nå har beseiret, var derimot langt mer populære enn overgangsregjeringen, forteller Hansen.
Sharia-domstoler. Etter at den somaliske sentralmakten brøt sammen i 1991, var sharia-domstolene i mange år den eneste formen for fungerende juridisk system i Somalia. De hadde egne militser og fungerte både som domstoler og som en slags politistyrke. Domstolene samarbeidet i stadig større grad, og etablerte etter hvert en felles militær styrke. I 2000 ble Rådet av islamske domstoler etablert. Etter hvert som UIC ble en stadig større maktfaktor, ble konfliktene med krigsherrene i Somalia sterkere. I 2006 var det kamper i Mogadishu, og mange av de tidligere så mektige krigsherrene måtte flykte.
- UIC var utvilsomt den mest populære grupperingen i Somalia siden 1994. De hadde støtte fra næringslivet, fra en del tradisjonelle ledere og fra vanlige folk. Støtten skyldes i stor grad at domstolene klarte å gjenopprette en form for orden og forutsigbarhet i Somalia, sier Hansen.
- I hvilken grad var UIC styrt av radikale krefter?
- UIC besto av ulike muslimske grupperinger, noen veldig radikale, andre mindre. De radikale fikk etter hvert kontroll over en del av de militære institusjonene, noe som nok bekymret Etiopia og sikkert USA. Samtidig var i de radikale kreftene av UIC de minst populære blant vanlig folk, sier han.
Bistandspakke. USA har nå lovet overgangsregjeringen en bistandspakke på om lag 250 millioner kroner. Også EU har signalisert at Abdullahi Yusufs regjering trolig vil få økonomisk støtte. Under AU-toppmøtet som nylig ble avholdt i Addis Abeba, understreket statssekretær Raymond Johansen behovet for omfattende hjelp til Somalia. Men samtidig som det internasjonale samfunnet sier det vil åpne pengesekken, er det også veldig tydelig at den nye regjeringen er svært skjør. Det har allerede vært flere angrep rettet mot ministere i Mogadishu.
Overlever? Den norske forskeren er svært usikker på om den nye regjeringen vil overleve.
- Det vil avhenge av mange momenter, som for eksempel i hvilken grad UIC fortsatt er en maktfaktor og i hvilken grad overgangsregjeringen makter å bygge broer til viktige grupper i det somaliske samfunnet. Mandatet samt den militære styrken til en eventuell fredsbevarende styrke vil også være viktig. Det er svært sannsynlig at motstandere av den nye regjeringen vil prøve å teste ut akkurat det. Uansett er overgangsregjeringen helt avhengig av å etablere en form for orden og kontroll for å bevare sin legitimitet., sier Hansen.
For å klare det mener han regjeringen må samarbeide med de lokale organisasjonene og institusjonene som finnes i Somalia.
