Nye penger gir nye føringer for organisasjonene
Mange kritikere, blant andre professor Terje Tvedt ved Universitetet i Bergen, har pekt på at bistandsorganisasjonenes avhengighet av offentlige norske bistands- og nødhjelpsmidler knytter dem svært tett til det som er norske politiske prioriteringer. Men også de utenlandske finansieringskildene har prioriteringer som legger klare føringer for hva slags virksomhet de vil finansiere.
- Der vi får penger internasjonalt er der vi selv er den gjennomførende organisasjonen. Det er vann- og sanitærinnsatsen vår i katastrofeområder som er mest attraktiv, sier Atle Sommerfeldt.
Han peker på at dette er en utfordring for en organisasjon som Kirkens Nødhjelp, som i stor grad arbeider med lokale partnere.
Arbeidet blir liggende på siden av de partnerbaserte strategiene de har for resten av sin virksomhet.
Nødhjelp lettest. Flyktninghjelpen er som regel gjennomførende organisasjon selv. Men også de støter på begrensninger for hva slags virksomhet det er mulig å få midler til internasjonalt:
- Det er mye lettere å få finansiering til kortsiktige tiltak og til nødhjelpsarbeidets tidlige fase, enn til mer langvarig nødhjelpsinnsats etter såkalt overgangsstøtte, sier Toril Brekke.
Hun peker på at det er lettere å få penger til tiltak som telt, vann og mat enn til for eksempel skoler. Skoler anses generelt som kun langsiktig bistand hos bistandsgiverne, og det har vært vanskelig for Flyktninghjelpen å få gehør for hvor viktig det er å komme i gang med utdanning igjen tidlig etter en katastrofesituasjon.
Norge for lite. Både Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp og Brekke i Flyktninghjelpen sier at en viktig årsak til den økte utenlandssatsingen er at de har større kapasitet enn det norske finansieringskilder kan dekke opp.
- På noen punkter er kapasiteten til Kirkens Nødhjelp betydelig større enn det norske myndigheter er villige til å finansiere, sier Sommerfeldt.
Han viser spesielt til vann og sanitærfeltet, både i katastrofesammenhenger og når det gjelder langsiktig bistand. Fordi norske myndigheter prioriterer FN først og deretter Røde Kors i kriser, blir det ikke nødvendigvis så mye til Kirkens Nødhjelp som de har bruk for.
- Myten om at det er så mye penger i norsk bistand er jo helt tøvete. Og dette vil jeg gjerne bli sitert på: Det er for lite penger i norsk bistand i forhold til hva systemene har kapasitet til, erklærer Sommerfeldt meget bestemt.
