Nytter det å bjeffe høyt – mot feil tre?

Afrikas problemer er komplekse og har mange sider - og har i svært liten grad noe med bistand å gjøre. Og der bistanden er involvert, er problemet vanligvis ikke bistanden i seg selv, men hvordan den forvaltes og styres. Det er et uomtvistelig faktum at dårlig og uansvarlig myndighetsutøvelse og korrupsjon koplet med et globalt økonomisk system i ubalanse og preget av urettferdighet er de virkelige synderne.

Per definisjon er humanitær bistand ikke i stand til å føre menneskeheten ut av den onde sirkelen av fattigdom, fortrengning og konflikt. Jeg har likevel stor tro på virkningene av vel gjennomtenkt, strukturert og ansvarlig langsiktig bistand. Et viktig element i dette er at de som tilgodeses samtidig selv var de som ba om bistand og at de er med på å fatte beslutningene om hvordan bistanden skal forvaltes. Afrika trenger «aid for trade»: faglig bistand, kapasitetsbygging, institusjonell reform, investeringer i handelsrelatert infrastruktur og bistand for å takle reformkostnadene, eksempelvis finansiell støtte for å hjelpe land å gå fra toll-inntekter til annen form for inntektsgenerering.
Ansvarlig bistand, gjeldslette, samt rettferdig og etisk handel er det viktigste dersom Afrika skal bli i stand til å betale for menneskelig utvikling: helsestell, utdanning, jobbskaping og andre tjenester. Det er også viktig å svare på prekære behov, særlig innenfor utdanning og helse.
Ytterligere signifikante forhold som bidrar til Afrikas problemer er ledernes innstilling og holdninger. Afrikanske ledere må både endre holdninger og atferd. Mange har en totalt manglende respekt for offentlige ressurser og eiendom. De mangler både etikk og moral i sin embetsutøvelse. En leder må demonstrere en grunnleggende forståelse av plikt, moral, lojalitet, integritet og respekt overfor sin befolkning - og mot hans eller hennes mandat som leder.
Uten å gripe fatt i disse problemene vil Afrika aldri oppnå noe, uansett hvor mye bistand kontinentet mottar. Rettferdig og etisk handel alene vil også bety lite om vi ikke samtidig streber etter å sikre at maktbalanse-mekanismer, strukturell åpenhet (transparency) og rapporteringsrutiner iverksettes for å motvirke korrupsjon på alle nivåer.
Å be om rettferdig og etisk handel er greit, men Shikwati bør i samme åndedrag oppfordre til endring og en slutt på den urettferdige myndighetsstyring og de korrupte systemer som for tida råder i Afrika. Hvis ikke, vil det virke som om hunden hans står og bjeffer mot feil tre.
(Oversatt fra engelsk. Innlegget er forkortet, red.)

Pius Ding er sudaneser bosatt i Norge.