Virke: Vi må utfordre gårsdagens løsninger

Jeg vil ta utgangspunkt i Tore Westbergs innlegg «Flere småbedrifter vil ikke løfte Afrika ut av fattigdom».

Virke mener at handel og tjenestenæringer er en del av løsningen. Den industrielle revolusjonen vesten og nyindustrialiserte land står oppe i visker ut skillene mellom industri, handel og tjenester. Kina bygger opp online markedsplasser som Alibaba der de selger alt fra egne industrivarer til norsk laks. Investering i ny teknologi handler om å se disse koplingene, det handler ikke om å gjenskape fortidens industrielle revolusjoner. Norfund og andre investorer kan med fordel inkludere investering i ny teknologi for å bidra til Afrikas «industrielle revolusjon»

Det er imidlertid tre historiske erfaringer fra vår egen industrialisering etter krigen som vi kan bygge på i våre råd og bistand til Afrika:

For det første industrialiseringen i Norge i etterkrigstiden, med flere, store hjørnestensbedrifter, ikke minst innen fornybarkraft. Jeg kjenner selv godt til hjørnestensbedriften Borregaard, som stilte hjem til disposisjon til sine ansatte. Det er i tillegg vesentlig å legge til at jenter gikk på skole på lik linje med gutter, og ikke minst hadde mulighet til å ta høyere utdannelse.

For det andre fant vi olje, 23.12.1969, det skapte betimelig stor begeistring. Gjennom norske politikeres krav til lokalt innhold, en plan for opplæring og bruk av norske arbeidere, og et tredelt maktfordelingsprinsipp, ble starten på Norges oljeeventyr og med dagens svært ettertraktet kompetanse og en oljeformue som kommer alle borgerne til gode.

For det tredje var det kvinners inntreden i arbeidslivet, et skifte fra uformelt og ulønnet hjemmearbeid til lønnet arbeidstaker, i stat og kommune, i en hjørnestensbedrift eller som selvstendig arbeidstaker.

Ja, Kina har hatt en solid utvikling med sin industrialisering, uten deres bidrag hadde vi med stor sannsynligvis ikke oppnådd tusenårsmålene. Men, i tillegg til industrialiseringen har Kina også fått kjenne baksiden av medaljen, med et enormt kostnads og helsemessig forurensingsproblem. De bruker nå store beløp på å redusere forurensingen, investerer i grønne løsninger og teknologier, og ikke minst i automatisering av produksjon av produkter for å redusere lønnsgapet til konkurrerende land.

Ja, Afrika trenger industri arbeidsplasser, særlig innen energi og de bør som Norge gjorde, sette tydelige krav om lokalt innhold med opplæring og arbeidsplasser. Et vesentlig spørsmål er om en del av løsningen er som de gjorde i Kina og i Bangladesh, tusenvis av arbeidere med minste lønn? Jeg er svært usikker på om de vil kunne tjene nok til å kunne opprette en bankkonto, spare og så få lån. I dag er banktjenestene i mange afrikanske banker dyre, noe som gjør småsparere til lite interessante kunder, de har kanskje innestående et snitt beløp under det det årlig koster å ha kontoen.

I tillegg er det også et spørsmål om disse arbeidsplassene er en del av «produser-bruk-kast» eller en del av den nødvendige omleggingen til sirkulæreøkonomi. Data viser i dag at vi har nok tekstilmateriale i omløp til å kunne re-produsere det vi trenger for produksjon og gjenbruk, sirkulær økonomi er en del av et nødvendig grønt skifte og fokus på tjenester. Det er verdt å nevne at de store beløpene innen korrupsjon i Afrika en innen energi og gruve/råvare sektorene.

Norfund og andre investorer er som tidligere uttalt svært viktige bidragsytere med de investeringene de gjør i dag. Afrika trenger investorer i fornybar energi, jordbruk og finansielle tjenester, men vi bør både investere og ta i bruk nye teknologier samtidig.

Afrikanske konsumenter har på den ene siden tatt kvantespranget direkte til mobil bank, og på den andre siden finnes det flere norske (og andre) fin-tek bedrifter som har teknologier som kan bidra til å redusere kostnadene betraktelig og skalere opp tjenestene. Her finnes det gode løsninger!