– Politikk styrer nødhjelpen

- Jeg var nylig i det nordøstlige Tsjad, på grensen mot den nordlige delen av Darfur, hvor jeg har ledet operasjonen for Leger Uten Grenser. I området er det flere flyktningleirer som støttes av FN og deres partnere. I byen jeg arbeidet, Guereda, var det FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som koordinerte hjelpearbeidet i tre leirer. Da vi kom dit hadde imidlertid FN besluttet å evakuere alt personell fra nordøstlige deler av Tsjad - angivelig på grunn av sikkerhetssituasjonen, sier Rostrup.
Den norske legen mener at avgjørelsen ikke var tatt av FNs folk i felt, men av FN sentralt.
- Mange av FNs folk lokalt stilte seg uforstående til evakueringen. Leger Uten Grenser foretok selv en vurdering av sikkerhetssituasjonen, og fant den tilfredsstillende. Vi rykket derfor inn, mens FN trakk seg ut - sammen med alle de andre hjelpeorganisasjonene som var koordinert av FN.

Politisk spill? Rostrup stiller spørsmålstegn ved FNs grunnlag for evakueringen i Tsjad.
- Jeg får den ikke til å stemme. Avgjørelsen ble ikke tatt av folkene i felt - de som føler sikkerhetssituasjonen på kroppen. FN vurderte på samme tid å sende en FN-styrke til Tsjad, og en kan spørre seg om avgjørelsen om å trekke seg ut var et politisk virkemiddel, sier Rostrup.
Han forteller at FN nå er på vei tilbake til det nordlige Tsjad.

Politiske føringer. Rostrup har tatt opp temaet politisering av humanitær nødhjelp også tidligere - blant annet i Bistandsaktuelt nr. 09/06 i kronikken «Politisk misbruk av humanitær nødhjelp». Da svarte statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet og Raymond Johansen i Utenriksdepartementet at integrerte operasjoner «omfatter politiske, økonomiske, humanitære, sosiale og sikkerhetssektorrelaterte elementer i tillegg til tradisjonelle fredsbevarende oppgaver».
- Det at humanitær nødhjelp blir sett på som en del av en større pakke med overordnede mål som fred og forsoning, er jo nettopp problemet. Da blir ikke humanitær nødhjelp uavhengig av politiske føringer, sier Rostrup - som i tillegg til det ferske eksempelet fra Tsjad viser til erfaringer fra blant annet Angola og Sierra Leone.
- Humanitær hjelp skal gis ut fra de nødstiltes akutte behov og ikke være en del av en langsiktig politisk prosess. Tusenvis av mennesker ble ofret i Sierra Leone i 1997 og i Angola i 2002. Da valgte FN ikke å operere i politisk sensitive områder på grunn av andre, overordnede mål.

Lite debatt. Rostrup etterlyser en større debatt omkring emnet.
- Jeg er forundret over hvor taus denne, etter min mening, essensielle debatten er her hjemme. Slik situasjonen er i dag, vil hjelpeorganisasjonene lett bli sett på som et politisk verktøy, sier Rostrup.
Han tror årsaken til tausheten kan skyldes at de norske organisasjonene har et blandet og svært bredt mandat, at ledelsen i organisasjonene er sterkt knyttet til det norske politiske miljøet, og at organisasjonene tenker mer på de langsiktige, politiske målene enn humanitær nødhjelp der og da.
- Leger Uten Grenser og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) er de to som i størst mulig grad holder på sitt humanitære mandat - uavhengig av politiske føringer, sier han.

Egeland-kritikk. Rostrup mener at FN i større grad enn i dag må klargjøre sin rolle.
- Dersom FN ønsker å bruke humanitær hjelp som et virkemiddel i sine politiske prosesser, så må organisasjonen si klart fra om det. Da må også FN og samarbeidende organisasjoner innse at en ved et slikt synspunkt risikerer å ikke kunne gi humanitær hjelp til alle, og at FN lettere kan bli mål for angrep.
Rostrup mener at også tidligere leder for FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA), Jan Egeland, i sin stilling gikk ut over sitt humanitære mandat.
- Jeg tenker særlig på hvordan Egeland argumenterte for at FN skulle ha en fredsbevarende styrke i Darfur. En FN-styrke skulle garantere for den inngåtte fredsavtalen og om mulig sikre sivilbefolkningen. Fredsavtalen var ikke støttet av alle partene og en FN-styrke var ikke ønsket av Khartoum-regimet.
Når en sentral humanitær aktør går offentlig ut og støtter en kampanje for en militær intervensjon i et konfliktområde, kan hjelpeorganisasjoner lett bli assosiert med parter i konflikten og bli eksponert for represalier.
Han mener at nøytralitetsprinsippet, forbyr hjelpearbeidere fra å foreta vurderinger av slike foreslåtte militære operasjoner.
- Egelands rolle burde ha vært kun å beskrive den svært vanskelige humanitære situasjonen, for deretter å utfordre politiske aktører til å finne løsninger.