– Problem kun i teorien, sier UD-statssekretær
Statssekretær i Utenriksdepartementet, Olav Kjørven, mener at diskusjonen om sikkerhetsmekanismer i forhold til import av korn, mel og kraftfôr fra MUL vil være et mer teoretisk enn et praktisk problem.
- I teorien kan sikkerhetsmekanismen være et problem med tanke på langsiktighet. Men i praksis vil det være mye å gå på før markedsbalansen kommer i fare, sier Kjørven.
Han mener interessen fra blant annet Felleskjøpet viser at det vil være mulig å få til import slik at langsiktigheten ivaretas.
Faglig og finansiell bistand. Kjørven forteller at Norge vil følge opp vedtaket om toll- og kvotefrihet fra MUL-land med faglig og finansiell støtte.
- Det er viktig at disse landene får hjelp til å kunne fylle kravene om helse, miljø og sikkerhet slik at dette ikke blir nye hindringer for import, sier Kjørven.
Han forteller at Norge vil arbeide med denne problemstillingen også i OECD.
- Her hjemme er det viktig å påvirke holdninger til forbrukerne slik at folk får positive holdninger til varer fra utviklingsland, og da særlig de aller fattigste. Men vi er klar over at pris trolig er det som er viktigst for konsumentene. Her har utviklingslandene et komparativt fortrinn som må utnyttes, mener Kjørven.
NORADs avdelingsdirektør i Avdeling for sivilt samfunn og næringsliv, Else-Berit Eikeland, forteller at NORAD vil øke satsingen på å få fram produkter fra sør - og da særlig med tanke på dagligvarehandelen.
- Det er ikke nok med etisk handel. Vi må øke volumet og få til en mer kommersiell innretning på import fra utviklingsland, sier hun og håper at u-landsvarer skal bli en integrert del av varesortimentet til store kjeder som for eksempel Rimi, Rema og Kiwi.
Ingen motsetning. Rapporten fra CMI peker på hvordan MUL-landene selv er nettoimportør av korn, mel og kraftfôr, og mener dette kan gjøre det vanskelig for landene å kunne nyte godt av de bedrede rammevilkårene for disse varegruppene fra 1. juli.
- Her er det ikke nødvendigvis noen motsetning. Det kan likevel være mulig å bygge opp et eksportorientert landbruk, mener Kjørven.
Han viser til at for eksempel hvete i flere land ikke utgjør en viktig del av folks daglige kost.
- For mange land er mais og ris viktigere for landet selv. Eksport av hvete vil derfor ikke nødvendigvis være i direkte konkurranse med det landet selv trenger, men kunne bidra til å styrke kjøpekraften og gjøre det mulig å kjøpe andre produkter, sier Kjørven.