Erklæring styrker urfolks rettigheter

Verdens første urfolkskonferanse i FN-regi fant sted i New York 22 – 23. September. Møtet ble til under sterkt påtrykk fra urfolk selv, inkludert norske samer. Målet var å styrke urfolksdeklarasjonen fra 2007 og samtidig komme med konkrete forslag til hvordan FNs medlemsland skal gjennomføre avtalen.

Den viktigste endringen er at urfolk har krav på samtykke i alle spørsmål som påvirker deres liv, inkludert lovgivning og utviklingsprosjekter. Tidligere har urfolk bare hatt rett til å bli konsultert.

Møtet samlet over 1000 statsoverhoder og urfolksdelegater.

– Det er fire års arbeid som nå ender i denne konferansen, og med enighet om denne erklæringen har vi oppnådd mye, sa den norske sametingspresidenten Aili Keskitalo til Bistandsaktuelt like før hun, som én av tre urfolksrepresentanter, holdt sitt innlegg i FNs hovedkvarter.

Evig diskriminert?

Det er rundt 370 millioner urfolk fordelt på 70 land i verden. Men mens urfolk utgjør rundt fem prosent av verdens befolkning, utgjør de om lag en tredjedel av verdens 900 millioner ekstremt fattige på landsbygda.

Urfolk er underrepresentert på skoler og universiteter, og overrepresentert i fengsler. Barne- og mødredødeligheten er spesielt høy blant urfolk, og urfolksaktivister er spesielt utsatt for drap. De siste ti årene har 500 aktivister blitt drept i Colombia og Peru alene, ifølge Regnskogsfondet.

Urfolk er også utsatt fordi områdene deres er attraktive for hogst, kommersielt jordbruk og andre verdifulle naturressurser. Soya, kjøtt, papir og palmeolje er en industri som generer 1.4 billioner dollar i året. Det har ført til hogst av store områder, uten at det har kommet urfolk til gode. Det er også urfolk som i stor grad blir påvirket av klimaforandringer

Ifølge FNs permanente forum for urfolksspørsmål (UNPFII), har toppmøtet klart å løfte frem urfolks situasjon, og fått medlemslandene til å bekrefte sine forpliktelser ovenfor urfolk.

Kontroversiell erklæring

Men ikke alle land er like begeistret for at urfolks rettigheter nå blir styrket.

– Av de store er det land som Russland og Kina som ikke stiller seg bak slike krav fra urfolk. Og overaskende nok har Canada blitt vanskeligere, forteller Dag Hareide, leder i Regnskogfondet. 

Under konferansen kom det frem at to samiske delegater fra Russland ble nektet utreise, angivelig på grunn av rifter i passet, og nådde ikke frem i tide til møtet.

– Dette beviser hvordan situasjonen er for mange urfolk, og hvor viktig det er at toppnivåmøtet nå blir avholdt, sier Keskitalo. Utenriksminister Børge Brende lovet Keskitalo at han vil ta det opp med den russiske utenriksministeren når de møtes i oktober.

Urfolk med talerett i FN

Et av de mest kontroversielle spørsmålene er om urfolk n skal få talerett i FN.

– Det er jo noe nytt, ettersom FN hviler på premisset om nasjoner – ikke folk. Det bryter derfor med en premiss i FN-systemet. Nå finnes det allerede måter urfolk kan være tilstede under FN-møter, men å finne en måte så urfolk kan få talerett i internasjonale fora , det vil bety mye for urfolks gjennomslagskraft, sier lederen i Regnskogfondet.

 – Og det er ikke urimelig. For eksempel yanomamiene har styrt over området sitt lenger enn Brasil har eksistert, lenger enn den brasilianske grunnloven. Så kommer da hvite mennesker og inntar området, det blir delt mellom Venezuela og Brasil. De starter kommersiell virksomhet på yanomamienes land.

Hareide mener konflikten mellom urfolk og nasjonalstater må tas på alvor. Det handler om konflikthåndtering og fredsbevaring, sier han.

Lang ferd

Så kan man lure på hvorfor verdens første høynivåmøte om urfolk i FN-regi ikke har blitt holdt før, men det har vært en lang prosess frem til møtet i New York.

I 1993 ble behovet for et eget FN- forum som skulle ta seg av urfolksspørsmål diskutert for første gang. Det ble år 2000 før FNs permanente forum for urfolksspørsmål (UNPFII) ble opprettet. Så tok det syv år før urfolksdeklarasjonen ble vedtatt i 2007, så enda syv år før verdens første høynivåmøte om urfolk.

Og selv dette møtet var like ved aldri å finne sted, forteller lederen i Regnskogfondet.

– En stund så det ut til at det ikke skulle bli noe av møtet nettopp på grunn av protester fra landene som ikke ønsker at urfolk skal få en styrket posisjon i FN. For to måneder siden ante ingen om det ble møte eller ikke. Men de greide å kompromisse seg frem slik at det faktisk ble det møtet som er holdt her i dag. Det vil jeg anse som en seier.

– Det som nå er lagt frem i erklæringen er veldig bra etter vår vurdering. Det gjenstår en del, blant annet dette med urfolks representasjon i FN, men det er et veldig godt grunnlag, i hvert fall hvis statene er i nærheten av å ta det på alvor, avslutter Hareide.