Røde Kors er mest kjent, færre vet om NORAD

Det viser en landsomfattende undersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra NORAD.
Norges Røde Kors er altså den klart mest kjente av organisasjonene, som nevnes av to av tre spurte. Mange nevner også Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og NORAD. Kjennskapen til de tre sistnevnte har imidlertid gått sterkt tilbake siden 1999.
Ingen av organisasjonene er bedre kjent i 2001 enn i 1999. Under 15 prosent av de spurte nevner organisasjoner som Frelsesarmeen, SOS-Barnebyer, Leger Uten grenser, «Misjonen», Plan og Flyktningerådet, men disse har ennå langt igjen før de når den samme umiddelbare respons som de fire mest kjente hjelpeorganisasjonene og NORAD.

Lavere kjennskap. Kjennskapen til NORAD har gått sterkt tilbake siden forrige undersøkelse i 1999. Den gang var det 36 prosent som nevnte NORAD, mens andelen er redusert til kun 26 prosent i dag. Det er også færre som vet at NORAD driver med langsiktig bistand direkte til mottakerlandet i dag enn for to år siden - andelen er redusert fra 46 prosent i 1999 til 39 prosent i dag. 33 prosent vet ikke, mens 28 prosent svarte feil.
- Dette viser at vi må jobbe enda hardere og mer kreativt for å øke kjennskapen til NORAD, sier NORADs kommunikasjonsdirektør Astrid Versto.
Hun mener det ikke er overaskende at Røde Kors ligger på topp.
- De organisasjonene som driver nødhjelp har mye lettere for å nå ut via media enn oss som driver det langsiktige stat-til-stat- samarbeidet, sier Versto.
Kjennskapen til Redd Barna har gått tilbake fra 43 til 31 prosent og kjennskapen til Kirkens Nødhjelp fra 46 til 39 prosent. For Norges Røde Kors og Folkehjelpen er det bare små eller ingen endringer.

Høy oppslutning. Undersøkelsen viser at oppslutningen om norsk utviklingshjelp fortsatt er høy. 88 prosent av de spurte er positive til norsk utviklingshjelp. Dette er samme andel som ved forrige undersøkelse i 1999. Oppslutningen er lavest blant personer med lav utdanning og Fremskrittspartiets sympatisører. Blant personer med bare grunnskoleutdanning er 77 prosent for utviklingshjelp, mens 71 prosent av Fremskrittspartiets tilhengere er for.

Vellykket? Litt over halvparten, 53 prosent, mener at beløpet som går til utviklingshjelp er passe, mens 25 prosent mener det bør reduseres. Kun fire prosent vil kutte helt. 15 prosent vil øke bistanden. 69 prosent av de spurte mener at Norge har råd til å gi utviklingshjelp, mens 29 prosent mener at pengene heller bør brukes i Norge. Om lag halvparten, 49 prosent, mener Norge har råd til utviklingshjelp, selv om det skulle føre til forverring i Norge. Men selv om oppslutningen om norsk bistand er stor, så er det langt færre som mener den er vellykket. Kun 40 prosent mener at den langsiktige bistanden fra Norge har vært vellykket, mens 57 prosent mener nødhjelpsoperasjonene har vært vellykket. 38 prosent av dem som er mot langsiktig bistand, mener den norske bistanden har vært mislykket.

Rettigheter og demokrati. SSB-undersøkelsen viser at 91 prosent av befolkningen synes det er riktig å stille betingelser for utviklingshjelpen. Hele 67 prosent mener at respekt for menneskerettigheter er den viktigste betingelsen. Demokratisk utvikling, økonomisk og sosial utvikling for de fattige i landet og like rettigheter for kvinner og menn er andre viktige betingelser. Kun fire prosent mener at det er viktig å stille betingelser om eksport fra Norge og tilrettelegging for norsk næringsliv.