Rovfisk og rovfiske i Victoriasjøen

De første to tiårene merket man ikke så mye til dette, men i løpet av 80-årene økte abborbestanden dramatisk. Abboren - som er en rovfisk - begynte å gjøre store innhogg i de mer tradisjonelle fiskeartene i innsjøen, og anslagsvis to tredeler av artene med naturlig tilhørighet ble borte. Parallelt med denne urovekkende reduksjonen av bestanden, skjedde det også en dramatisk økning i den årlige fangsten - fra om lag 100.000 tonn til 500.000 tonn fra og med slutten av 1980 årene. FAO rapporterer at omtrent 25 prosent av den totale fangst av ferskvannsfisk i Afrika kommer fra Victoriasjøen.
En stadig større etterspørsel etter nil-abborens hvite kjøtt fra rike industrialiserte land, har ført til at fisket er endret - fra å være knyttet til en lokal økonomi til å være innrettet mot et globalt marked.
Et ikke ubetydelig antall bedrifter har mottatt lån og annen finansiering fra internasjonale utviklingsbanker og bilaterale offentlige utviklingsorganisasjoner. I løpet av de siste 10-15 årene er 35 fiskeforedlingsfabrikker blitt etablert langs kysten av Victoriasjøen. Her fileteres fisken før produktet eksporteres til Midt-Østen, Japan, Europa og USA. Etterspørselen i disse markedene er nå så stor at bare en svært begrenset del av den mindre fisken er tilgjengelig for det lokale marked og befolkning.
Med støtte fra NORAD på drøyt 4,5 millioner kroner for en treårsperiode initierte The World Conservation Union (IUCN) et forskningsprosjekt som tok sikte på å bidra til en bærekraftig utnyttelse av innsjøens fiskeressurser.
Konsekvensene av globaliseringen av fiskeindustrien rundt Victoriasjøen er gjennom prosjektperioden blitt dokumentert, og noen av de viktigste konsekvenser kan oppsummeres slik:
• Selv om det fiskes omtrent fem ganger mer fisk enn tidligere, er den lokale utnyttelsen av fisken halvert. Helsetilstanden for befolkningen rundt innsjøen er derfor blitt betydelig forverret på grunn av mindre proteiner i den daglige kosten. Det er klare indikasjoner på at opp mot halvparten av barna i området lider av alvorlig under- og feilernæring.
• Tusener av fiskere har mistet inntektsgivende arbeid i og med at fiskeindustrien har adoptert teknologi knyttet til moderne trålere.
• Tusener av kvinner som tidligere var involvert i tradisjonell bearbeiding og småhandel med fisk har mistet arbeidet, fordi store lastebiler nå frakter fisken direkte fra mottaket til fabrikkene.
• Det er klare indikasjoner på at det drives overfiske av bestanden i innsjøen og den gjennomsnittlige størrelse på fisken er blitt stadig mindre med årene.

Det NORAD-støttede prosjektet har i stor grad bidratt til å belyse konsekvensene industrifisket har fått for lokalbefolkningen. Prosjektet har gjennom IUCN også fungert som et uavhengig talerør for de svakeste grupper i kommersialiseringsprosessen. Gjennom rapporter, video, avisartikler, fjernsyn/radio og seminarer er det skapt en offentlig debatt om de uheldige sosioøkonomiske virkningene av det kommersielle fisket.
Prosjektet har fanget interessen og utfordret de involverte nasjonale myndighetene i Kenya, Tanzania og Uganda, internasjonale låneinstitusjoner som Verdensbanken og bilaterale givere som er involvert i utviklingssamarbeid i regionen. Disse aktører er gjennom prosjektet blitt utfordret i forhold til viktige policy-relaterte spørsmål.
En evalueringsrapport karakteriserer prosjektet som vellykket og understreker sterkt betydningen av at prosjektet blir videreført i en fase II. NORAD har i prinsippet besluttet å støtte en videreføring over en ny periode på 3 år.

Artikkelen er produsert av NORADs avdeling for sivilt samfunn. Kontaktpersoner: Alf Arne Ramslien, Avdeling for sivilt samfunn, NORAD, tlf. 22 24 05 19 og Knut Espeland, Fagavdelingen, NORAD, tlf. 22 24 03 53