Rwanda logger seg på en ny verden
Jeg spør: Hva med deg; er du hutu eller tutsi? Det blir plutselig veldig stille. Ingen ting er igjen av den hyggelige samtalen og den gode stemningen i rommet. Mine samtalepartnere ser oppgitt på meg. Dette er spørsmålet man ikke skal stille i Rwanda – et land der 800 000 mennesker ble drept i et av verdenshistoriens mest brutale oppgjør mellom to folkegrupper.
Det er fortsatt to dominerende stammer i Rwanda, og folks utseende gir klare indikasjoner på hvilken stamme de tilhører. Men hysj, hysj - stammetilhørigheten skal aldri betones. Til det er krigen som sluttet for 11 år siden fortsatt alt for nær.
Rwanda vil nå bygge en framtid der stammemotsetninger skal glemmes, får jeg høre. Så langt det er mulig.
Faktisk gripes jeg av den gode stemningen og tryggheten jeg føler når jeg går rundt i gatene i hovedstaden Kigali. Hovedstaden i Rwanda framstår nå som mye tryggere og mer menneskelig enn både Nairobi og Dar es Salaam, byer der det er god grunn til å holde på lommebøker og andre verdisaker.
Ved siden av sin blodige historie preges Rwanda av å være et lite og tett befolket land. Det grønne og bakkete landet er befolket i alle hjørner og kroker. Rwanda framstår fortsatt som et typisk utviklingsland, og ved veikanten i Kigali finnes fortsatt folk som lever av å skrive brev for de som ikke selv kan lese og skrive.
Men noe skjer: Få land i Afrika satser så tungt og bredt på data og informasjonsteknologi som denne nasjonen av småbønder. Optiske fibrer og bredbåndsforbindelser er allerede på plass i Kigali og andre store byer i landet.
Alle skal ta del i utviklingen, og selvsagt har Rwanda fått sitt hi-tech parlament der debatter og avstemninger styres av datamaskiner og avanserte mikrofon-systemer. Dette fikk en delegasjon fra parlamentet i Kenya nylig erfare da de besøkte parlamentet i Kigali. Mens kenyanske parlamentarikere bruker et par timer på en avstemning ved å gå til ulike kamre, kan representantene i Rwanda både stemme og se resultatene på sine bærbare datamaskiner, som de sitter med i salen. Mens de i parlamentet i Kenya må finne veien til nærmeste mikrofon for å ta ordet, kan man i Rwanda sitte ved mikrofonen og velge mellom simultanoversetting på språkene kinyerwanda, engelsk og fransk.
- I vårt parlament har vi de samme tekniske hjelpemidler som i et moderne konferansesenter. Det gjør at vi kan arbeide mest mulig effektivt, sier parlamentsmedlem Gideon Kanyinamura.
Holdningen til den rwandiske politikeren er typisk blant rwanderne. Framtida skal bygges på samarbeid, utdanning, teknologi og handel. Alt som det går an å sette en E for elektronikk foran.
Derfor spres datamaskiner til skolene og det er stor aktivitet på de offentlige nettkafeene, som etter hvert finnes over hele landet. Det arrangeres gratis kurs i bruk av de mest vanlige dataprogrammer, og dette sikrer ikke minst at de eldre trekkes med i praktisk bruk av data.
- Mens vi før måtte skrive brev på papir kan vi nå skrive og sende elektroniske meldinger, forteller Ntango Baingana (76). Han kommer nå i nær kontakt med de fire barna som bor i England og Sør-Afrika. Bainganas neste utfordring er å lære seg IP-telefoni, for også å kunne høre barnas stemmer gjennom PCen.
En ansatt ved en offentlig nettkafe i Nyanza, forteller:
- Det kommer kvinner i 70-årene hit med en e-postadresse til sine kjære pakket inn i en plastpose. Vi spør om de trenger hjelp, men de gamle kvinnene sier at dette greier de selv mens de logger inn på sine hotmails og yahoo.
Ved hjelp av det afrikanske utviklingsinitiativet NEPAD har i november 25 datamaskiner blitt distribuert til seks forskjellige skoler i Byumba-provinsen.
- Dette er bare et lite bidrag til et bredt program for å innføre datateknologi i skolene i hele Rwanda. Vi vil også fortsette å støtte denne utviklingen. Forutsetningen er at maskinene kobles mot internett. Vår erfaring viser at da blir det virkelig utvikling, forteller Charles Gasana i NEPAD.
Skolemyndighetene vil nå integrere dataopplæring i pensumlistene både i grunnskoler og videregående skoler. Rwandas skoler skal bli E-skoler. Som et viktig skritt på veien mot å gjøre hele landet til et E-foregangsland.