– Sats på de lokale kreftene
Ambassaderåd Erik Berg ved den norske ambassaden i Dhaka etterlyser en beskrivelse av direkte støtte til lokale organisasjoner i de nye retningslinjene. Han viser til at det i Sør-Asia, og særlig i Bangladesh, finnes et enormt mangfold av dyktige, innovative og handlekraftige frivillige organisasjoner på lokalt nivå.
Lokale vet best. - I en situasjon hvor rettighetsarbeid skal prioriteres, blir det naturlig å prioritere landets nasjonale og lokale aktører heller enn å gi bistand via norske frivillige organisasjoner. De lokale aktørene vet helt klart best hvor skoen trykker, og i kostnadseffektivitet er de overlegne, sier Berg.
Han mener at de norske frivillige organisasjonene bør finne seg nye nisjer og arbeidsformer - i enkelte land - for sitt arbeid med menneskerettigheter.
- Rettighetsarbeid basert på allianse- og nettverksbygging i utviklingslandene i forhold til multilaterale organisasjoner og transnasjonale selskaper, er en nisje hvor flere av de mer «progressive» norske organisasjonene har tatt viktige initiativer, sier Berg.
Koster mest. - Vi har ingen komparative studier som gir oss svar på om en direkte støtte til lokale organisasjoner er en bedre og billigere løsning enn å kanalisere støtten gjennom norske frivillige organisasjoner. Danske studier tyder imidlertid på at deres frivillige organisasjoner er relativt mindre kostnadseffektive enn de lokale. I hvert fall fant evalueringsteamet en slik sammenheng for større prosjekter innen tjenesteyting, sier avdelingsdirektør i NORAD Else-Berit Eikeland.
Hun understreker samtidig at en direkte statlig sponsing av lokale organisasjoner ofte kan være mer politisk delikat enn å kanalisere penger og delegere ansvar til frivillige organisasjoner
