Setter rettigheter i sentrum

DHAKA (b-a): En ting er å sette menneskerettighetene i sentrum for utviklingsarbeidet. En helt annen sak er å sette idéene ut i praksis. Det er den neste store utfordringen for den norske ambassaden i Bangladesh.

Publisert

Menneskerettigheter er i vinden som aldri før. Regjeringens nye handlingsplan mot fattigdom går langt i å integrere menneskerettigheter i bistanden. Allerede i fjor kom den med en egen handlingsplan for bistanden med utgangspunkt i menneskerettighetene.
Men hvordan operasjonaliserer man et slikt utgangspunkt? Er rettighetsbasert bistand annerledes enn annen bistand?
En solvarm ettermiddag i hovedstaden Dhaka benker fem ambassadeansatte - ambassadør Gerd Wahlstrøm, ambassaderåd Hans Peter Melby, samt Lena Hasle, Øystein Lyngroth og Tom Hunstad - seg rundt et avlangt møtebord. Det er tid for høyttenkning om menneskerettigheter i bistanden.

Nye agenter. - En ting er at vi har gitt oss selv en spesiell målsetting. Men hva den i praksis vil innebære er selve utfordringen, det vi nå må finne ut av, sier Gerd Wahlstrøm.
Men noe vet de allerede.
- Vi stiller for eksempel andre kriterier til partnere enn tidligere. Vi ser etter andre typer agenter, sier Lena Hasle.
- Hva kjennetegner disse agentene?
- Demokratisk oppbygde organisasjoner kan være et mulig kriterium, mener Wahlstrøm.
- Det kan også bety at vi må være ekstra påpasselige med å sikre at de tiltakene vi støtter ikke bryter menneskerettighetene på noen måte. For eksempel når det gjelder kvinners deltakelse: Myndighetene har bestemt at det skal være en viss andel kvinner i statsforvaltningen. Da må vi sørge for at andelen er like stor i våre prosjekter, sier Øystein Lyngroth.
- Samtidig møter vi mange paradokser her. Det er ikke nødvendigvis slik at de mest demokratiske organisasjonene er de flinkeste til å bekjempe fattigdom. Mindre demokratiske organisasjoner kan være mer effektive, fortsetter han.

Paralleller. Rundt bordet er det enighet om at når fokuset endrer seg, blir holdningene automatisk annerledes.
- Vi kan se på utdanning som bra, fordi det gir økonomisk vekst. Men dersom vi endrer fokus og i stedet ser at alle har en rett til å gå på skole, så innebærer det en endret holdning til det vi gjør, påpeker Hans Peter Melby.
- Den praktiske dimensjonen er en viktig del av prosessen. Et eksempel er folkelig deltakelse: Når vi planlegger og gjennomfører et tiltak må vi se at de som blir berørt har en rett til å medvirke, og til å uttale seg og organisere seg. Dette må vi ta innover oss. Hva skjer for eksempel når vi planlegger et tiltak i samarbeid med myndighetene? Har andre grupper rett til å delta i prosessen? Menneskerettighetene kan kanskje hjelpe oss til å se på tingene på en ny måte. Sånn sett har de en klar, praktisk dimensjon, mener han.
- Innebærer dette at man i sterkere grad må velge side?
- Umiddelbart sett - ja. Menneskerettsfokuset gjør det enklere og tydeligere hva som er utgangspunktet vårt, mener Melby.
- Men fattigdomsorienteringen innebærer jo i seg selv et menneskerettsperspektiv. Vi skal jo ikke finne opp kruttet på nytt, skyter ambassadør Wahlstrøm inn.

Nytt ståsted. Det viktigste er kanskje den økte bevisstheten som følger når man gjennomgår ståstedet sitt på nytt, mener de fem.
- Det er viktig å ha slike prosesser i et arbeidsfellesskap som en ambassade. Fokuset tar vi med oss videre i dialogen med partnerne, noe som igjen kan bidra til å øke bevisstheten rundt oss om menneskerettighetene, mener Wahlstrøm.

Powered by Labrador CMS