Sier ja til bank-revolusjon

Det er tre av de oppsiktsvekkende forslagene fra en komite i den amerikanske kongressen.
8. mars la den såkalte Meltzer-komiteen fram sine forslag. Dens mandat var å utarbeide forslag for USAs politikk i forhold til de internasjonale finansinstitusjonene.
Komiteen foreslår at Det internasjonale pengefondet (IMF) skal slutte med langsiktige lån til fattigdomsreduksjon. Pengefondet skal i regelen bare gi kortsiktige lån - med høy rente - i forbindelse med akutte, økonomiske redningsoperasjoner overfor land i likviditetskrise. IMF skal også trekke seg helt ut av Afrika - sør for Sahara.
Verdensbanken bør på sin side slutte med å være bank, mener komiteens flertall. I stedet skal den redusere sin virksomhet og bare drive med gavebistand, som et slags «globalt NORAD».
Forslaget er først og fremst begrunnet med at 70 prosent av Verdensbankens «harde» lån i dag går til 11 land, som ifølge forslagsstillerne, alle har store muligheter for å kunne ta opp lån på det private markedet.
Innbakt i forslaget ligger også at land med per capita inntekt over 2500 dollar (20 000 kr.) skal ha begrensede muligheter til å motta gavebistand.

Uten konkurranse. Komiteflertallet foreslår at Verdensbanken skal trekke seg ut av Asia og Latin-Amerika. På disse to kontinentene skal henholdsvis Asiabanken og Den inter-amerikanske utviklingsbanken operere uten konkurranse fra den Washington-baserte storebroren.
Det regionale prinsippet skal etterhvert gjennomføres over hele verden. Forslaget sier derfor også at Afrikabanken skal ta over i Afrika, på det tidspunktet den «er beredt til å ta det fulle ansvaret». For de fattige land i Midtøsten og Europa skal derimot Verdensbanken (World Development Agency) fortsatt være den sentrale utviklingsinstitusjonen.

Subsidielån. Flertallet i Meltzer-komiteen mener at utviklingsbankene skal fortsette med rente-subsidierte utlån til de 80-90 land i verden, som er så fattige at de er uten interesse for private utlånere. Subsidene skal i så fall utgjøre 10-90 prosent av rentekostnadene. Satsen for det enkelte land vil bli gjort avhengig av dyktighet i forhold til å gjennomføre giverpålagte reformprogrammer.
Til sammen har de fire utviklingsbankene årlig utlån tilsvarende 400 milliarder kroner. Verdensbanken aleine låner ut 230 av disse.
Verdensbankens investeringsavdeling IFC (International Finance Corporation) foreslås nedlagt. Dette begrunnes med at IFCs midler stort sett er unødvendige, i og med at mottakerne er land som for lengst er inkludert i de internasjonale kapitalmarkedene.

Belønninger. Komiteen foreslår også at Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og IMF avskriver alle sine krav i forhold til fattige land med stor gjeld (HIPC-land). Betingelsen er at disse land gjennomfører det som kalles en effektiv, økonomisk utviklingsstrategi - under bankenes overoppsyn.
Meltzer-komiteen sier også at bilaterale kreditorer, som for eksempel den amerikanske staten, må gi fullstendig gjelds-slette til HIPC-land. Den nye utviklingsstrategien vektlegger belønning etter innsats. Komiteen sier at utbetalinger av bistand bare skal skje etter oppnådde resultater.
Som eksempel nevner den blant annet indikatorer som antall barn som er blitt vaksinert, mengden av kilowatt elektrisitet som er produsert, antall kilometer med vei som fungerer, osv.

Store uenigheter. Blant komiteens elleve medlemmer har det vært store uenigheter. Bare på ett punkt er alle medlemmene enige. Det gjelder forslaget om gjeldsavskriving. For øvrige forslag har fire av medlemmene markert klart dissens.
Viktigst i deres uenigheter er at de mener at flertallets øvrige forslag først og fremst vil bidra til øke verdens fattigdom og mangel på stabilitet. Med andre ord at resultatet vil bli det motsatte av hva flertallet sier de ønske å oppnå.
Komiteens forslag er nå ute på høring og avventer uttalelser fra den amerikanske bistands- og finansadministrasjonen. Finansdepartementet må legge fram sine merknader innen 90 dager etter at komiteen la fram sin innstilling. Parallelt med dette reiser komiteens leder Allan. H. Meltzer rundt i Europa for å presentere sine synspunkter.
I det norske Utenriksdepartementet er holdningen avventende og tvilende til om den amerikanske administrasjonen vil stille seg bak de vidtgående forslagene.