Sikkerhetsmekanismer hindrer langsiktighet

- En slik sikkerhetsklausul kan skape en usikkerhet hos importørene og gjøre dem skeptiske til å investere, sier førsteamanuensis ved Institutt for økonomi og samfunnsfag ved Norges Landbrukshøgskole, Ragnar Øygard på telefon fra Tanzania.
Øygard får støtte av økonom i Nordic Consulting Group, Stein Hansen.
- Vi kan ikke kritisere ulandsimportørene for ikke å satse hvis de må leve med usikkerhet som sikkerhetsmekanismer dersom importen truer norske interesser, sier Stein Hansen.
De to advarer også mot at strenge krav til helse, miljø og sikkerhet kan komme til å fungere som en ny barriere.
- WTO-avtalen gir rett til å forby import dersom eksportlandene ikke oppfyller krav til helse, miljø og sikkerhet. Rike land kan komme til å bruke disse kravene maksimalt, slik at de blir et nytt hinder for import, sier Hansen.

Vridning mot MUL. Ragnar Øygard mener at fjerningen av toll og importkvoter for MUL-land må følges opp med en vridning av politikken slik at en større del av importen faktisk kommer fra MUL-land.
- Da er det viktig at også myndighetene i disse landene gir bøndene lov til å eksportere. I Tanzania, hvor jeg er nå, er det et stort potensiale for å kunne produsere mer matvarer. Men selv i år, som er et normalår, har myndighetene lagt restriksjoner på eksport av matvarer. Dette for å holde matvareprisene nede, forteller Øygard.
Han mener dette er kortsiktig tenkt fra tanzaniske myndigheters side.
- Dersom man ønsker at bønder i Tanzania skal produsere mer mat, så må man betale dem, sier Øygard.

Hvem tjener på handelen? Halvor Mehlum, forsker ved Frischsenteret, som er underlagt Universitetet i Oslo, stiller spørsmål om økt handel nødvendigvis er et ubetinget gode for de fattigste.
- Det er viktig å se på hvem i utviklingslandene det er som tjener på en slik handel, sier Mehlum, som mener det kan være vanskelig å få inntekt fra handel til å nå de fattigste.
I motsetning til Øygard advarer han også mot høyere matvarepriser innenlands dersom matvareeksporten går opp.
- Dette kan føre til at det blir mer lukrativt å eksportere varen enn å selge den innenlands, noe som igjen vil føre til økte priser. Igjen er det de fattige som betaler, mener Mehlum.