Sikkerhetsrådet i sikte

Til høsten møtes FN-statene til millenniums-samling, og nye «roterende» medlemmer av Sikkerhetsrådet skal velges. Norge, Irland og Italia kjemper om de to plassene for perioden 2001-2002 som vestlige land deler, og valgkampen går snart inn i en avsluttende fase. Norge har ingen spesiell «valgkampsak», men viser til landets «gode navn og rykte» internasjonalt. Norge er den tiende største bidragsyteren til FN og gir mer utviklingshjelp per hode enn FN har satt som mål.
- Vi har ikke noe veldig konkret som vi vil kjøre som en egen sak eller være frontkjemper for, sier statssekretær Mona Juul som mener Norge kan spille en aktiv rolle i Sikkerhetsrådet på bakgrunn av et aktivt engasjement for fred og sikkerhet i verden. Juul understreker at spørsmål om fred og sikkerhet henger nært sammen med fattigdomsbekjempelse og forebygging av konflikter.

Strategi. Leder av FN-programmet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Torunn L. Tryggestad, undrer seg over at Norge ikke har profilert seg på en spesiell sak, og hadde sett for seg at Norge ville sette fokus på Afrika-saker i valgkampen. NUPI-forskeren mener at Afrika uansett vil stå sentralt på sakskartet til Sikkerhetsrådet de kommende årene.
Det er i dag økt bevissthet omkring koblingen mellom utvikling, sikkerhet og stabilitet. Tryggestad tror det kan føre til økt norsk bistandsbudsjett.
- Man kan ikke arbeide for fred og forsoning uten å bistå med økonomiske eller andre ressurser. Dagens fredsoperasjoner innebærer færre militære, men mer politi og andre sivile komponenter. Engasjementet på Balkan vil ikke bli redusert med det aller første, og dersom man ikke skal ta ressurser fra andre områder, vil det kunne medføre en økning i bistandsbudsjettet, sier Tryggestad.

Stemmefisker hos Castro. Tidligere utenriksminister, fredsmekler og ambassadør og nåværende Røde Kors-president Thorvald Stoltenberg er blant annet hyret inn som stemmefisker. I begynnelsen av april var han på Sør-toppmøtet i Havanna. Utenriksdepartementets spesialrådgiver Torild Skard har vært på to spesielle utsendinger til Vest- og Sentral-Afrika.
- Det er en del av verden som Norge har liten synbar kontakt med. Vi ønsker å være sikre på at de kjenner til det norske bistanden til landet, selv om vi ikke har bilateralt samarbeid, sier Torild Skard som selv har bodd i området i over fire år.

Uten penger. Statssekretær Juul avviser at stemmefiskerne har med seg ekstra penger i kofferten.
- Vårt kandidatur fremmes på basis av det vi allerede gjør. Vi er påpasselig med å opplyse hva vi faktisk bidrar med, og da er det mange som blir overrasket. Det er ingen grunn til å skjule det vi faktisk gjør, og det mener vi er mer enn godt nok - og bedre enn å komme på besøk med ekstra penger i lomma, sier Juul.

Noen løfter. Noen land, som Tyskland og Mosambik, har åpent sagt at de vil støtte Norge. Det er også vanlig med «bytting» av stemmer - «hvis dere stemmer på oss nå, så skal vi stemme på dere ved en annen anledning». Mona Juul vil ikke opplyse om hvor mange stemmer Norge har fått løfte om.
- Men jeg tror vi ligger relativt godt an. Vi har fått tilsagn opp i mot det vi trenger, men fortsatt er det usikkerhetsmomenter knyttet til dette. Vi kan ikke sette oss ned å slappe av før valget er omme. Vi vet at våre konkurrenter driver en meget aktiv kampanje, sier hun.

Kostbar stol? Men en plass i Sikkerhetsrådet koster. Det er satt av ti millioner kroner til selve kampanjen, og tjue millioner kroner til de to årene oppholdet varer.
- Det er absolutt verdt pengene. Når vi bruker så mye tid, energi og penger ellers på FN - og når vi mener at FN er en viktig organisasjon, så er det en naturlig konsekvens at man søker om plass i det organet som har besluttende myndighet, sier Juul.