Sjefen for aidskampen

Siden hiv-viruset dukket opp på midten av 80-tallet, er rundt 50 millioner mennesker blitt smittet. Over 15 millioner er allerede døde, mens av de gjenværende 34 millionene lever 95 prosent i utviklingsland.
I 1998 ble 200 000 mennesker drept i kriger og konflikter i Afrika sør for Sahara. 11 ganger så mange - 2,2 millioner - døde av aids eller aids-relaterte sykdommer.
Konsekvensene for utviklingen er nesten ubegripelige: I Malawi dør tre lærere hver dag. I Botswana er hver fjerde voksne hiv-smittet. I en rekke afrikanske land har gjennomsnittlig levealder krympet med flere tiår, mens 11 millioner barn lever uten familie.

Moralsk test. Slike fakta kan Peter Piot på fingrene. Siden 1996 har han ledet FNs aidsprogram UNAIDS.
- Bryr Vesten seg nok om aids-problemet i den tredje verden?
- Aids er blitt vår tids store moralske test. Men Vesten bryr seg ikke nok. Det er helt klart, sier Piot.
Samtidig er det endringer på gang, fremholder han. Et vendepunkt kom da FNs sikkerhetsråd i januar satte aids på dagsorden. Fra nå av skal kampen mot aids gjennomsyre hele FN-systemet.
- Å slå sammen ressursene gjør arbeidet mer effektivt, sier Piot.
Også Verdensbanken vil la aids-problematikken gjennomsyre alt arbeidet i Afrika.
De bilaterale giverne yter også mer. USA har nesten tredoblet aidsbistanden fra 125 millioner US dollar i fjor til 325 millioner US dollar (ca. 2,6 milliarder kroner) i år. Norge har siden 1998 til sammen gitt rundt 60 millioner kroner i året til aidstiltak, og er sammen med Nederland største giver til det aidsforebyggende arbeidet målt i prosent av brutto nasjonalprodukt.

Partnerskap. Men dette er likevel en brøkdel av de mellom én og 2,3 milliarder dollar som Afrika, ifølge UNAIDS, trenger til aidsforebygging. Norges nye bistandsminister tør imidlertid ikke love økt støtte.
- Men tiltak mot aids ligger under det meste av utviklingsarbeidet, især på helsesektoren. Norge vil fortsatt legge stor vekt på dette arbeidet, sier Ann Kristin Sydnes.
Peter Piot velger likevel å fokusere på lyspunktene. Ett av dem er det internasjonale partnerskapet mot aids i Afrika som er på trappene, der regjeringer, frivillige organisasjoner, forretningsliv og donorer samles til et felles krafttak mot epidemien. Norge har nylig bevilget 28,5 millioner kroner til dette.
- De siste 12 månedene har flere afrikanske ledere snakket åpent om spørsmålet enn de siste 15 årene. Det innebærer en politisk vilje til å gjøre noe med problemet som ikke var der tidligere, fremholder Piot.
Han peker på at selv om hiv-viruset fortsatt sprer seg, er utviklingen forskjellig fra land til land.
I Uganda har ungdom endret seksuell
adferd og utsatt debutalderen med to år, mens Zambia kan vise til en nedadgående trend for nysmittede for første gang. I Brasil bruker nå 90 prosent av ungdommene kondom under sitt første samleie, viser spørre-
undersøkelser.

Business på banen. Men nå må både organisasjonsliv og næringsliv komme på banen, fastslår UNAIDS-direktøren.
- Utenlandske bedrifter vil gjerne demonstrere sosial ansvarlighet i landene de jobber. Men de må bli mer bevisste på hvordan de kan beskytte sine egne arbeidere, mener Piot, som også vil øke bevissthetsnivået i de frivillige organisasjonene.
- Jeg har følelsen av at aids fortsatt ikke står særlig høyt på agendaen for deres utviklingsprogrammer.
- Hvilken effekt har de mange krigene på det afrikanske kontinentet for aids-bekjempelsen?
- La meg ta et eksempel: I Rwanda, før folkemordet, var aids sjelden å finne på landsbygda. I dag har sykdommen spredt seg over alt. Vi jobber hardt med å finne en strategi for hvordan vi kan håndtere aidsspørsmålet i krigssituasjoner, sier Piot.
- Det blir hevdet at Afrikas eneste håp ligger i oppfinnelsen av en aids-vaksine?
- Innenfor et meget optimistisk scenario vil det ta minst ti år før en vaksine er på plass. I dag må vi bare fortsette med det vi vet virker, nemlig en form for «sosial vaksine»: informasjon, utdeling av kondomer og samlivsundervisning for unge mennesker.