Skal skape klima for utvikling

Den tidligere miljøeksperten i Verdensbanken og Econ preget ikke akkurat førstesidene i landets aviser i sine to perioder som henholdsvis politisk rådgiver og statssekretær i Bondevik-regjeringene. KrF-politikeren provoserte riktignok flere organisasjoner på venstresiden med sin beundring for den peruanske økonomen Hernando de Sotos teorier. Kjørven fastslo at formalisering av eiendomsretten må være en del av den strategiske angrepskrigen mot fattigdommen. Mens blant annet Utviklingsfondet svarte med at Hernando de Soto har en ensidig privatiseringsagenda som vil føre til større forskjeller mellom fattig og rik.
De to siste årene har Olav Kjørven (43) vært tilbake på sitt spesialområde. Som leder av miljø- og energigruppen i FNs utviklingsprogram (UNDP) har han jobbet med miljøspørsmål i utviklingssektoren og tilgang til energi i kampen mot fattigdom.

Klima-konsekvenser. Arbeidet i denne gruppen bidro til at UNDP-sjef Kemal Dervis pekte ut nettopp nordmannen til den tøffe jobben som direktør for UNDPs utviklingspolitiske avdeling og til ny assisterende generalsekretær i FN. Beregningene viser nemlig at så mye som 40 prosent av de fattigdomsbekjempende tiltakene kan bli berørt av klimaendringer. Neste Human Development Report skal derfor handle om miljøutfordringene, og Kjørven blir ansvarlig for utgivelsen av den verdensberømte utviklingspublikasjonen.
- Spesialfeltet mitt var nok en medvirkende årsak til at jeg fikk jobben. Dette arbeidet blir ekstremt viktig. Vi er nødt til å tenke raskt og nytt om hvordan vi møter disse utfordringene, sier Olav Kjørven til Bistandsaktuelt.
Han peker på at flere av de fattige landene er sårbare når klimaendringene slår inn.

Jobber i 160 land. - Vi må hjelpe utviklingslandene med å forberede seg til endringene som uansett vil komme. Vi må samtidig bidra til at de får tilgang til ressurser som kan bidra til at klimautslippene går ned, sier Kjørven.
Rehabilitering av utarmede jordområder kan binde opp karbondioksid og også minske sårbarheten mot klimaendringer. Den tidligere statssekretæren for utviklingssaker har ambisjoner om å komme med flere viktige anbefalinger og forslag i høstens Human Development Report.
Kjørven får ansvar for å koordinere et enormt apparat. Han skal jobbe for å styrke UNDPs evne til å yte rask og god service til 160 land. Ikke minst ved å utvikle fellestilbud på tvers av hele FN-systemet. Målet er å få kunnskapen som sitter i de mange ulike underorganisasjonene til å nå ut til landene. Kjørven kaller det et paradigmeskifte.
- Det holder ikke lenger å tenke smalt UNDP. Vi skal trekke på ressurser, kunnskaper og tjenester fra hele FN-systemet, sier han.

Kampanjeleder. Som tidligere ansatt i Verdensbanken ser han også behovet for et tett samarbeid mellom FN og Bretton Woods-institusjonene.
- Noen har et bilde av Verdensbanken som den «slemme» og UNDP som den «snille», men jeg har aldri sett det slik. Verdensbanken har gjort noen brølere opp gjennom historien, og det har sannelig UNDP også. Poenget er at de har forskjellige roller, og det er et stort potensial for konstruktivt samarbeid mellom de to, mener Kjørven.
Kolleger som har jobbet tett med ham, mener at man ikke skal la seg lure av at den nye assisterende generalsekretæren i FN kan virke rasjonell, saklig og på grensen til kjedelig. Det sies at man ikke skal lete lenge under overflaten for å finne et spontant og sterkt engasjert følelsesmenneske.