Skoler har for dårlig kvalitet

Verdensbanken og andre bistandsgivere har pøst penger ut til utdanningsprosjekter i utviklingslandene. Mange av mottagerlandene har utvidet skolesystemene i rasende tempo for å nå FNs tusenårsmål om grunnutdanning til alle. Samtidig regner man med at halvparten av barna som har kommet seg gjennom skolen, mangler kunnskapene de burde hatt.
En fersk evaluering av Verdensbankens bistand til grunnutdanning er lite oppløftende lesning. De uavhengige ekspertene som har laget rapporten fastslår at banken har vært ensidig opptatt av å få flest mulig barn i utdanning. Banken har sjelden satt seg mål om at barna faktisk lærer noe. Bare en av fem prosjekter til grunnutdanning har hatt bedre læring som et av målene. Mange av prosjektene handler riktignok om bøker og lærerutdanning, men banken vet lite om barna egentlig blir bedre i matematikk, lesing og skriving.

Taper skolegang. Professor i internasjonal utdanning, Anders Breidlid ved Høgskolen i Oslo, har undersøkt forholdet mellom skolegang og kvalitet i flere afrikanske land. Han hevder at barn i township eller på landsbygda i Sør-Afrika neppe får mer enn tre til fire års effektiv læring ut av syv år med skole fordi kvaliteten er dårlig. Han har liten tro på at særlig mange afrikanske land vil nå tusenårsmålet innen utdanning.
- Selv om de formelt skulle oppnå målet, vil det i mange land ikke være reelt. Tusenårsmålene fokuserer på rent kvantitative mål, som antall barn i skolen og hvor mange som faller fra - lite på kvalitative mål om hva barna egentlig har lært, sier Breidlid.
Han mener det er flere grunner til at majoriteten av barna i Afrika sør for Sahara lærer lite i skolen. En av dem er at undervisningen som oftest foregår på engelsk eller fransk fra 3. eller 4. klasse.
- Læreren er ofte dårlig i disse språkene, og elevene skjønner knapt hva læreren sier, sier Breidlid.
Lærebøker på lokale språk i Afrika er mangelvare. I Sør-Afrika har over ni millioner mennesker Xhosa som førstespråk og over syv millioner Zulu som førstespråk. Tross dette er bare begynnerbøkene og språkbøkene på disse lokale språkene.
- All forskning viser at det er gunstig for læringen at undervisningen foregår på morsmålet, spesielt i grunnskolen, fastslår professoren.
Breidlid viser til en samtale med en rektor i provinsen Eastern Cape under et feltarbeid i Sør-Afrika.
- Rektoren fortalte om to elever som var dyktige i matte, men han var samtidig sikker på at de kom til å stryke til eksamen fordi de ikke forsto eksamensspørsmålene som var på engelsk.
Sterke krefter hindrer endringer i språkpolitikken, ifølge Breidlid. Allerede i 1991 bestemte parlamentet i Uganda at undervisningen skulle foregå på lokale språk. 16 år etter er undervisningen fremdeles på engelsk.
- Makteliten har blokkert alle endringer fordi det ikke tjener deres barns interesser, mener professoren
Han hevder at kommersielle interesser også har styrt språkpolitikken:
- Store internasjonale utgivere har villet ha så mange engelske skolebøker som mulig. I noen tilfeller gir de bort bøker gratis for å komme inn på markedet.

Fremmedgjøring. Breidlid mener skolesystemene i mange land i Sør bygger på vestlige verdier og en vestlig ideologi. Sammen med språket blir dette en dobbel fremmedgjøring for de fleste barna i den afrikanske skolen.
- Dette får store konsekvenser for læringseffekten i skolen, noe verken Verdensbanken eller andre bistandsaktører er spesielt opptatt av, mener Breidlid.
Den nye læreplanen for grunnskolen i Sør-Afrika baserer seg på læreplaner fra New Zealand, Australia og Europa. Breidlids egen forskning viser at læreplanen på mange områder kolliderer med barnas verdier, noe også den reviderte læreplanen i Sør-Afrika innrømmer.
- Det er nedslående at den svarte ANC-regjeringen introduserer et nytt skolesystem som ikke tar majoritetsbarnas interesser på alvor, sier professoren.
Han mener skolen blir en plass for den svarte elitens og de hvites verdier. Symptomatisk nok er det de hvite som klarer seg best i den sørafrikanske skolen, mens majoritetsbarna har stor problemer.
Både vestlige bistandsaktører og utdanningsmyndighetene i mottakerlandene har vært for lite opptatt av såkalt stedegen kunnskap. Det er gjort lite for å kombinere den tradisjonelle kunnskapen barna har med seg hjemmefra med det moderne, slik at barna kan føle seg mer hjemme i skolen.
- Særlig innenfor naturvitenskapelige fag får barna problemer fordi de møter en annen måte å se verden på i skolen enn hjemme. Mange afrikanske forskere peker på at denne kløften er lite problematisert i læreplanene. Barna må ha naturvitenskap, men det må læres med utgangspunkt i deres egen kultur og hverdag, mener Breidlid.

Støtter læring. Bente Nilson, seniorrådgiver i avdeling for utdanning og forskning i Norad, sier Norad lenge har fremmet kvalitet i utdanningen i samarbeidslandene. Støtte til lærerutdanning har vært et av virkemidlene.
- Det er viktig at det finnes lærebøker og materiell, men læreren er det aller viktigste. Forskningen viser at man kommer langt med gode lærere som kan sitt fagfelt og har pedagogisk innsikt, sier Nilson.
Hun er forsiktig med å kritisere Verdensbankens bistand til grunnutdanningen.
- De som har jobbet med norsk bistand innenfor utdanning, er folk som har greie på utdanning og setter kvaliteten høyt. Det finnes mye god ekspertise i banken også, men det kan tenkes at de vektlegger andre aspekter enn kvalitet innenfor utdanningen. Det er jo en verdensbank, fastslår Nilson.
De siste par årene har Norad satt språkproblemene i den afrikanske skolen på dagsorden, og forsøkt å fremme dette overfor andre samarbeidspartnere.
- Det er helt vesentlig at undervisningen i regning, skriving og lesing foregår på et kjent språk, sier hun.

UTDANNINGSBISTAND
• Tusenårsmålene og det såkalte Fast-Track Initiative fokuserer på at flest mulig barn skal komme seg gjennom skolen, ikke på læringsutbytte.
• Verdensbanken har siden 1963 bidratt med 14 milliarder dollar i støtte til grunnutdanning.
• Norad ga i 2005 588 millioner kroner i bilateral støtte til grunnutdanning.