Solheim: – Nyttig med militærkompetanse i Norad
– I utgangspunktet mener jeg det er riktig å se på bistanden som en del av sikkerhetspolitikken. Moderne sikkerhetspolitikk er ikke å ha en festning i Halden. Moderne sikkerhetspolitikk er å hindre statskollaps og bekjempe store trusler som terrorisme og miljøproblemer, og disse tingene ligger jo nær bistanden, sier Erik Solheim.
- USAID har fått et eget militærkontor. Kan det være aktuelt med noe lignende i Norad?
- Det høres kanskje helt far-fetched ut, men ja, jeg mener det vil være riktig å ha folk med militærkompetanse i Norad, sier Solheim.
For å underbygge behovet for en slik militærkompetanse peker han på at de landene som i dag mottar mest norsk bistand - Sudan, Palestina og Afghanistan - er land med sterk tilstedeværelse av både militær og humanitær innsats.
- Men det betyr selvfølgelig ikke at militærfolk skal utføre bistandsoppdrag - å viske ut skillet mellom sivil og militær jobbing kan være livsfarlig. Vi må ikke glemme at de militære skal ta seg av de militære oppgavene, som å gi folk beskyttelse, på samme måte som bistandsarbeidere har ansvar for å gjøre andre ting enn å utføre militæroppdrag, sier utviklingsministeren.
- Når eks-statsminister Kjell Magne Bondevik sendte norske soldater til Irak og påstod de kunne bore brønner mener jeg det var helt feil, sier Solheim.
Da utenriksminister Jonas Gahr Støre var i Afghanistan i januar, uttalte han seg positivt om at den nederlandske militærdelegasjonen hadde en egen bistandsrådgiver. Og nå følger Norge i nederlendernes fotspor: Utenriksdepartementet har nylig utlyst to stillinger som bistandsrådgivere i den norsk-ledede militærleiren i Meymaneh i Afghanistan.
