Solheim tar grep
Det er blandede reaksjoner på årets tildeling av Norad-støtte til de ikke-statlige organisasjonene. Mens miljøorganisasjonene jubler, er store aktører som Kirkens Nødhjelp og Bistandsnemda langt mer lunkne.
Årets tildeling til norske organisasjoners langsiktige utviklingsarbeid er i uvanlig grad preget av klare politiske føringer fra Utenriksdepartementet.
Organisasjoner som jobber med kvinner, miljø og Latin-Amerika er vinnerne, de får atskillige flere statlige bistandskroner å rutte med i år enn i fjor. Særlig miljøorganisasjonene har grunn til å juble. Verdens naturfond (WWF-Norge) er tildelt 23,5 millioner kroner mot 15,5 millioner kroner i fjor, det er en økning på hele 47 prosent. Også Regnskogfondet får betydelig mer. Organisasjonen, som har særlig fokus både på miljø og Latin-Amerika, får 32 millioner kroner i år, en vekst på 28 prosent fra i 2006.
- Vi er selvfølgelig svært godt fornøyd med årets tildeling som viser en helt nødvendig satsing på miljø. Samtidig er dette bare en begynnelse i forhold til det som er nødvendig for å nå FNs tusenårsmål, sier Lars Løvold som er daglig leder av Regnskogfondet. Han forteller at Regnskogfondet nå kommet til å utvide staben noe, fra ca 15 årsverk til nærmere 20.
- Vi er også glade for at det blir satt av penger til Latin-Amerika, det er jo en del av verden det nesten har vært umulig å få penger til før, sier Løvold.
Skaper problemer. Mens miljøorganisasjonene et storfornøyde, er entusiasmen over Solheims styringsvilje noe mindre i flere store organisasjoner. Som vanlig er det Kirkens Nødhjelp som mottar den største pengesekken. Av drøyt 1,1 milliarder kroner som i år går til norske organisasjoners langsiktige utviklingsarbeid, får KN 151 millioner kroner. Men generalsekretær Atle Sommerfeldt og hans KN-kolleger får i år noe mindre penger enn året før. Det er uvanlig. Det er også høyst uvanlig at Kirkens Nødhjelp får beskjed om å omdisponere hele ni millioner kroner slik de har fått i år.
- Det skaper jo selvfølgelig en rekke praktiske problemer for oss når vi, så sent, får beskjed om å omdisponere ni millioner kroner, sier Sommerfeldt. Han understreker at han ikke er mot at kvinner og miljø prioriteres, men at det et måten det er skjedd på som er problemet.
- Vi jobber jo langsiktig med våre samarbeidsorganisasjoner og det er klart at en slik relativt brå omprioritering er uheldig i forhold til våre partnere og kan oppfattes som en form for giverstyring. Jeg synes man i større rad kunne respektert organisasjonens egne prioriteringer når det gjelder denne potten, den utgjør tross alt bare om lag fem prosent av bistandsbudsjettet, påpeker Sommerfeldt. Han mener det hadde vært bedre å øke potten noe, slik at man unngikk kutt på viktige områder.
- Den økte satsingen på miljø og kvinner fører jo ikke med seg nye penger. Så når vi får beskjed om å prioritere dette, betyr det at vi må gjøre kutt på andre områder, for eksempel i vårt arbeid med utdanning og aids.
Uforutsigbart. Også i Bistandsnemda er man skeptiske til hvordan politiske føringer kan være negativt for langsiktigheten og forutsigbarheten for organisasjonene og deres samarbeidspartnere i sør.
- Vi er fornøyd med tildelingen fra Norad, men vi er skeptiske til den økte politiseringen vi nå ser også på tildelingen til organisasjonene. Skiftende politiske føringer kan gjøre forholdet til våre partnere vanskeligere og oppfattes som en slags mangel på respekt for deres arbeid, sier informasjonsansvarlig i Bistandsnemda Jan Eivind Viumdal.
Plan øker. Av de 22 organisasjonene som har langsiktige avtaler med Norad det hele 14 organisasjoner som får mindre penger i år enn i fjor. Blant organisasjonene som får kutt er altså Kirkens Nødhjelp samt Redd Barna, Flyktninghjelpen og Norges Røde Kors. For de aller fleste dreier det seg imidlertid om beskjedne reduksjoner, som regel bare på to-tre prosent.
Bortsett fra organisasjoner som jobber særlig med kvinner, miljø og Latin-Amerika er Plan Norge den eneste organisasjonen som har får tildelt betydelig mer penger enn i fjor. Generalsekretær Sandro Parmeggiani kan glede seg over en 2007-bevilgning på 34 millioner kroner, seks millioner kroner mer enn i 2006.
TI PÅ TOPP
Kirkens Nødhjelp: 151 mill. kr.
Bistandsnemnda: 140 mill. kr.
Norsk Folkehjelp: 109 mill. kr.
Redd Barna: 104 mill. kr.
Atlas-alliansen: 75 mill. kr.
Norges Røde Kors: 53 mill. kr.
Care Norge: 50 mill. kr.
Strømmestiftelsen: 35 mill. kr.
Plan Norge: 34 mill. kr.
Regnskogfondet: 32 mill. kr.
NORAD-STØTTEN
• Hvert år søker norske organisasjoner det statlige bistandsdirektoratet Norad om støtte til langsiktig utviklingsarbeid i hele verden. I år mottar over 100 organisasjoner slik støtte.
• Årets bevilgning er på over 1,1 milliarder kroner - og 40 millioner mer enn fjoråret.
• For mange organisasjoner utgjør Norad-bevilgningen om lag 80 prosent eller mer av de totale inntektene.
• Utenriksdepartementets ledelse legger i noen grad politiske føringer for innretningen av støtten til organisasjonene.