Splittelse i de Soto-kommisjonen

- Jeg har et par spørsmål om de Soto-kommisjonen…
- Å, nei, ikke kall det dét da!
Politisk rådgiver Torbjørn Urfjells spontane respons sier noe om hvilket forhold dagens rød-grønne regjering har til prosjektet den arvet fra Bondevik-regjeringen. De Soto-kommisjonen - unnskyld, vi snakker om «High Commission on Legal Empowerment for the Poor» - ble opprettet i 2005 med solid norsk pengestøtte.
Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen og statssekretær Olav Kjørven var blant pådriverne for en slik kommisjon, som skulle jobbe med formalisering av fattiges eiendomsrettigheter, basert på den peruanske økonomen Hernando de Sotos ideer. Men halvannet år etter starten er kommisjonen splittet - mellom de som er tro mot de Sotos tankegods og de som ønsker en bredere innfallsvinkel til formaliseringsarbeidet. Dagens norske regjering tilhører altså sistnevnte «fløy»:
- Det er viktig for oss å ikke gjøre dette til en de Soto-prosess. Han har én måte å se ting på, vi har kanskje et litt annet fokus, sier Urfjell.

Sunn krangel. Ryktene om en splittet og handlingslammet kommisjon har lenge surret i de frivillige organisasjonene som følger kommisjonens arbeid fra utsiden. Men også et av kommisjonsmedlemmene, Irlands tidligere president Mary Robinson, bekrefter overfor Bistandsaktuelt at kommisjonen er splittet. Hun tror imidlertid ikke at det har ødelagt for arbeidet.
- Jeg tror faktisk det var sunt at det kom en slik reaksjon. De Sotos filosofi hjelper ikke nødvendigvis de fattigste, og det er vi nødt til å diskutere. Jeg er glad for at vi har en tøff debatt, for det gjenspeiler virkeligheten, sier Robinson.
Selv er hun blant dem som mener en bred tilnærming må til når noe skal gjøres for å styrke de fattiges formelle rettigheter. Å gi en fattig kvinne papir på at hun eier et skur og tro at hun dermed får lån i banken, er for lettvint. Andre juridiske rettigheter, som arbeidstakers rettigheter, samt spørsmålet om jordreform, er noen av temaene som også må inn i formaliseringsarbeidet, mener Robinson.
- Kommisjonen har nå klart å få en slik bredere agenda og det er bra, sier hun.

Kvinner og urfolk. Urfjell mener Norge har bidratt til at kommisjonen har dreid bort fra en tradisjonell «de Soto-økonomisk» måte å se verden på. Den norske regjeringen har flere kjepphester den vektlegger overfor kommisjonen: kvinners eiendoms- og arverett, urfolks rettigheter, kollektive rettigheter, samt formaliseringsprogram som også inkluderer landreformer.
Han trekker fram Mary Robinson og Hilde Frafjord Johnson som eksempler på kommisjonsmedlemmer som har inntatt en holdning som er i tråd med den rødgrønne regjeringens.

Toner ned engasjementet. Kommisjonen er blitt kraftig kritisert for å være topptung. De fattige - som er selve målgruppen for arbeidet - har vært dårlig representert. Et nettverk av norske organisasjoner har fulgt kommisjonen med kritisk blikk, men nå toner de ned sitt engasjement.
- Vi føler at vi ikke har fått gjennomslag for våre innspill til kommisjonen. Lite inkluderende høringsrunder, vanskeligheter med å få tilgang til relevante dokumenter i tide, samt lite gehør for våre forslag til hvem som bør sitte i kommisjonens arbeidsgrupper, gjør at vi vil fokusere på andre og vel så viktige prosesser, for eksempel i Verdensbanken, sier Helle Berggrav Hanssen, rådgiver i land- og ressursspørsmål i Norsk Folkehjelp.
- Betyr det at dere ikke synes kommisjonen er så viktig lenger?
- Det spørs vel om den noen gang har vært så viktig. Men siden Norge initierte og finansierte kommisjonen, ville vi følge den tett.

Få resultater? Berggrav Hanssen understreker at dialogen med sittende norske myndigheter er relativt god.
- Vi ønsker å styrke den fløyen i kommisjonen som jobber ut fra en bred agenda, og vil fortsette å legge press på norske myndigheter for at de følger dette sporet. Splittelsen i kommisjonen er bra fordi den skjerper fokuset på de viktige spørsmålene, sier hun.
Den interne kranglingen og en stadig mer sprikende dagsorden gjør at mange er usikre på hva som vil komme ut av arbeidet. Etter planen skal kommisjonen i januar 2008 komme opp med en «verktøykasse» med forslag til hvordan formaliseringsarbeidet kan gjøres i praksis.
- Dessverre ser vi at kommisjonen jobber tregt og at det er høyst usikkert hva som vil komme ut av den, sier Helle Berggrav Hansen.

KOMMISJONEN
• Høynivå-kommisjonen «Legal Empowerment of the Poor» jobber med formalisering av bruks- og eiendomsrettigheter for fattige. Dagsorden er etter hvert blitt utvidet og inkluderer nå blant annet arbeidsrettigheter
• Legger fram sine resultater i januar 2008
• Norge tok initiativ til kommisjonen, som ledes av USAs tidligere utenriksminister Madeleine Albright og den peruanske økonomen Hernando de Soto.
• Budsjettet er anslått til cirka 30 millioner kroner over en to-årsperiode. Norge har bidratt med rundt en tredel, det vil si drøyt ti millioner kroner.