Stadig mer til flyktninger

I sin utviklingspolitiske redegjørelse i Stortinget tirsdag 9. mai sa utviklingsminister Anne Kristin Sydnes at regjeringens mål er å øke den norske bistanden til 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Tre dager senere, fredag 12. mai, kom et kutt i bistanden til fattige land på 431,1 millioner kroner.
Nedskjæringen - eller mer «budsjett-korrekt»: omdisponeringen - kom da regjeringen la fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett som viste 431,1 millioner kroner i kutt i overføringene til blant annet Afrika, Asia og Latin-Amerika. Med støtte fra Høyre vil regjeringen heller bruke pengene på flyktninger i Norge.

Ekstra-regning. - Det kom en ekstraregning, ganske enkelt. Det er en kraftig økning i antall flyktninger - mange fra Kosovo - og det økte veldig mye mer enn forutsatt i budsjettet, forklarer utviklingsministerens politiske rådgiver Håvard Aagesen (Ap). Han fastholder at målet om å nå 1 prosent ligger fast, men at Arbeiderpartiet ikke har vedtatt noen tidsplan.
- Dette er ingen reduksjon av bistandsbeløpet, vi har tvert imot økt rammen med 10 millioner kroner, sier Aagesen.
Han viser til at det å finansiere utgiftene til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet er «ODA-godkjent», dvs. at det er godkjent framgangsmåte av OECDs utviklingskomite DAC. Avstanden til 1-prosentmålet blir følgelig ikke lenger som følge av regjeringens omdisponering.

En milliard. Posten «Tiltak for flyktninger, godkjent som utviklingshjelp» har vært gjenstand for politisk debatt gjennom flere år, der kritikerne har hevdet at bistandsbudsjettet burde skjermes for utgifter til flyktninger i Norge. Posten var i 1999 på 433 millioner kroner, og økte til 665 millioner kroner i 2000. Dersom revidert nasjonalbudsjett vedtas vil posten altså øke med ytterligere 431,1 millioner kroner.
De fem store humanitære organisasjonene - Norges Røde Kors, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Flyktningerådet og Kirkens Nødhjelp - er kritisk til at en stadig større del av bistandsbudsjettet skal finansiere flyktninger i Norge.

Større enn Kosovo. - Dette betyr at Norge som land er den største mottaker at norske bistandspenger, til og med større enn Kosovo. Vi er imot prinsippet, selv om denne posten er ODA-godkjent. Vi er kommet i en situasjon der denne delen er oppe i over en milliard kroner, noe som er helt urimelig, sier budsjettkoordinator for «de fem store» og generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Atle Sommerfeldt.
Han viser samtidig til en ny en rapport «de fem store» har bestilt fra ECON.
- Rapporten viser at bistandsbudsjettets effekt på den norske økonomien er begrenset, mest sannsynlig 25 prosent, sier Sommerfelt.

Temperatursvingninger. ECON-rapporten viser at forbruket av norske ressurser i 1994 utgjorde 42 prosent av de norske bistandsoverføringene, mens det i 1995 var sunket til 35 prosent. I gjennomsnitt bruker de norske organisasjonene 25,5 prosent av bevilgede midler på norske varer og tjenester. Sommerfeldt mener regjeringen ikke argumenterer logisk når den kutter i bistandsoverføringene til utlandet, samtidig som de øker andelen bistandspenger som brukes på flyktninger i Norge.
- Dette strider mot budsjettets overordnete målsetning - nemlig å sørge for å ikke hete opp norsk økonomi. Det skjer når man overfører 430 millioner fra utlandet og hjem til Norge, mener Sommerfeldt.

En krone er en krone. - Dette er en interessant diskusjon, men alle partier - bortsett fra Fremskrittspartiet - er enig i at en krone teller en krone, sier politisk rådgiver Aagesen.
Statssekretær Vidar Ovesen i Finansdepartementet avviser forslaget om å gi bistanden en særstilling i norsk økonomi.
- De reelle politiske prioriteringene vil kunne bli forstyrret dersom en i budsjettdrøftingene skulle «vekte» ulike utgiftsposter. Utgifter som i stor grad kanaliseres ut av landet, ville kunne få automatisk forrang i forhold til økte bevilgninger til undervisnings-, helse- og omsorgstjenester produsert i Norge. Over tid ville en slik budsjettprosess være uheldig, skriver Vidar Ovesen i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv.

Mindre binding enn før. Forskningsleder Ådne Cappelen i Statistisk Sentralbyrå mener det ikke er mulig å si noe generelt om bistandens virkning på norsk økonomi.
- Man må se konkret hvor pengene brukes for å se om de kjøler ned eller heter opp norsk økonomi. Dersom man sender 400 millioner til utlandet, har det ingen effekt i Norge. Generelt blir det brukt mindre og mindre av bistandspengene i Norge, fordi vi har mindre binding nå enn tidligere, sier forskningsleder Ådne Cappelen i Statistisk Sentralbyrå.
Han viser til at det på 80-tallet blant annet ble brukt mye bistand på å kjøpe kunstgjødsel eller tørrfisk
Revidert nasjonalbudsjett vedtas fredag 16. juni - dvs. etter at Bistandsaktuelt gikk i trykken.