Striper sprer informasjon
Hvordan formidle kunnskap til folk i utviklingsland om kompliserte emner som gjeldsspørsmål, eller følsomme temaer som sex, kjærlighet og død? Ifølge forfatterne av boka «Comics with an attitude» er tegneserier en velegnet kanal for informasjon i utviklingsland.
Mennene bak boka, finnen Leif Packalén og ghaneseren Frank Odoi, er begge tegneserieforfattere. Packalén er i tillegg leder i den finske frivillige organisasjonen World Comics, som jobber for å fremme bruken av tegneserier som informasjonskanal. Begge har dessuten holdt flere seminarer om hvordan folk kan lage og bruke tegneserier for å spre informasjon.
Vanskelige temaer. Forfatterne mener tegneserier som form kan egne seg bedre til å ta opp følsomme temaer som for eksempel sex og hiv/aids enn for eksempel bilder og videoer.
- Ved å bruke tegneserier behøver man ikke å være så realistisk og direkte som man ofte er når en bruker levende bilder, skriver Packalén og Odoi.
De to mener det er svært viktig at tegneseriene lages av folk som kjenner mottakernes kultur og omgivelser, og som kan lage bilder og historier som er gjenkjennelige for leserne.
- Dette ivaretas som oftest best av lokale, kreative talenter, mener forfatterne.
Rom for refleksjon. Packalén og Odoi mener ett av tegneserienes viktigste fortrinn er at budskapet kan dramatiseres.
- Ved å bruke en dramatisk begynnelse ønsker leserne å få vite hvordan historien ender. I informasjonskampanjer er det derfor viktig at drama og humor kommer i førsterekke, og at leserne selv må tolke informasjons- eller utdanningsbiten, skriver de to.
I boka si peker de på hvordan tegneserier egner seg bra også for folk med begrensede lese- og skrivekunnskaper. I motsetning til for eksempel en informasjonsfilm, kan folk lese en tegneseriestripe i sitt eget tempo - noe som gir rom for refleksjon og gjør det enklere for folk å oppfatte budskapet. Samtidig som tegneserier er enkle å lese, kan en ved hjelp av tekst og bilder enkelt også gi teknisk vanskelige instruksjoner i ei tegneseriestripe.
-Tegneserier er dessuten rimelige å lage, og kan enkelt kopieres opp og distribueres i store opplag, påpeker Packalén og Odoi.