Svak satsning på solenergi
Norske myndigheter har vært og er altfor tilbakeholdne med å ta i bruk solenergi i bistandssamarbeidet. Hvorfor er vi sinker på området i forhold til Danmark, Sverige, Tyskland og mange andre land? Er svaret den vanlige unnskyldningen om at vi bør satse på områder der vi har mer kompetanse? Eller er det et utbredt syn at solenergi ikke bidrar til økonomisk og sosial utvikling i samarbeidslandene?
Nå har utviklingsminister Erik Solheim heldigvis sagt at Norge skal bli et ledende land på miljøbistand. Et av kriteriene for å få til det må være at regjeringen går inn for større bruk av solenergi og andre fornybare energikilder innenfor bistand.
SOLENERGI KAN BRUKES på flest steder. Dagens solenergiteknologi fungerer godt og er kommersielt lønnsom på flere bruksområder. Den kan bidra til en nyttig bredde i energiforsyningen, har et uslåelig potensial for fremtiden og er tilgjengelig nesten overalt. Både solvarmeteknologi, som bruker varmen fra sola, og solceller, som bruker lyset fra sola, er svært fleksible og kan brukes i alt fra bitte små til svært store anlegg. Investeringen i anlegg utgjør den største kostnaden, mens driftskostnadene er lave. «Drivstoffet» er gratis og transporterer seg selv.
På landsbygda i utviklingsland er bruk av solceller ofte den rimeligste måten å skaffe elektrisitet på utenfor elektrisitetsnettet. Bruk av klimatilpasset energiteknologi basert på de mest robuste og vedvarende lokale ressursene kan dessuten bidra til redusert sårbarhet overfor klimaforhold. Og det er positivt at solenergi skaper virksomhet og arbeidsplasser gjennom produksjon, montering og vedlikehold av solenergianlegg.
«SATS PÅ DET NORGE KAN». Norsk energibistand holder seg mest til de områdene der Norge har sin tradisjonelle kunnskap, som vannkraft og oljeutvinning. Norad har riktignok støttet enkelte vellykkede solenergiprosjekter, men de norske bedriftene som skapte prosjektene har nå hendene fulle med etterspørselen fra solcelle-lokomotivene Tyskland og Japan.
Norad skriver at norsk kompetanse innen nye fornybare energikilder, som solceller, er i ferd med å bygge seg opp. Det er fint, men vær mer aktive! Norge har dessuten i mange år hatt fagfolk innen både solcellebruk og solvarme. Dessverre har Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norad og bistandsorganisasjoner benyttet seg lite av kompetansen, samtidig som norske regjeringer har hatt svake målsetninger på området.
Det er viktig å få til en god infrastruktur av tjenester for solenergibrukerne, enten de er husholdninger, bedrifter, bønder, lokalsamfunn, borettslag eller industri. Det trengs ordninger for finansiering, opplæring og vedlikehold. Norge har erfaring fra utvikling av institusjoner innen energiforsyning i utviklingsland, og kan gjøre en nyttig innsats.
Regjeringen, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Norad, NVE, konsulentselskaper, Norges Forskningsråd, bistandsorganisasjoner og solenergimiljøer er alle viktige aktører for å få inkludert solenergi langt bedre i energibistanden. Vi bør rett og slett ikke jobbe med forbedring av energiforsyning i solrike utviklingsland uten å ha med både solvarme- og solcelleteknologi som deler av løsningen.
Kirsten Ulsrud er samfunnsgeograf fra Universitetet i Oslo.
