Svarte penger skal tas alvorlig

Migranter er en kompetansemessig ressursgruppe og de jevnlige pengeoverføringene som mange innvandrere sender tilbake til hjemlandet kan være et betydelig bidrag til et lands utvikling. Dette er kort summert budskapet fra utviklingsministeren som i høst satte migrasjon og pengeoverføringer på agendaen. Migranter sender hvert år over to hundre milliarder dollar hjem til sine familier, et beløp som er dobbelt så mye som Vestens samlede bistand.
- Vi ønsker å legge mer til rette for at innvandrere kan reise tilbake for kortere eller lengre perioder for å jobbe og overføre kompetanse, sa Erik Solheim til Bistandsaktuelt i forbindelse med FN-møtet om migrasjon i New York sist høst. Han ønsker også å trekke innvandrere mer med i det tradisjonelle utviklingsarbeidet, blant annet i planleggingen av programmer og prosjekter.Utviklingsministeren mener videre at pengeoverføringer er et av de viktige områdene for utvikling knyttet til migrasjon. - Vi vil se på hvordan man kan redusere kostnadene ved pengeoverføringer, sa Solheim til Bistandsaktuelt.

Mer kunnskap. - Vi ønsker å få bedre kunnskap om effekten av disse pengeoverføringene og på hvilke måter staten kan gå tilrettelegge for en bedre utnyttelse av disse, utdyper Manuela Ramin-Osmundsen som leder Utenriksdepartementets prosjekt Internasjonal migrasjon og utvikling.
Til å hjelpe seg har hun blant annet hyret opp forskere fra PRIO som skal kartlegge pengestrømmene fra 13 norske innvandrermiljøer. De første resultatene skal legges frem på en konferanse i Oslo i begynnelsen av november
Mens mediefokuset på migranters pengeoverføringer tidligere har vært hvitvasking og terrorstøtte, ser somaliere i Norge positivt på den nye holdningen i Utenriksdepartementet. Somaliere er en av de største innvandrergruppene i Norge. Pengene de sender hjem er ekstremt viktige for familiene deres i et voldsherjet land hvor økonomien ligger i ruiner.

Trygghet og respekt. - Den norske staten må finne en måte å avkriminalisere Hawala på, sier Abdirahman Mohamed. Han er samfunnsøkonom og forretningsmann og kom til Norge for 17 år siden. Han har studert nettopp Hawala-systemet.
Mohamed mener norske myndigheter har alt å tjene på å sette seg ned med Hawala-aktørene for å finne praktiske løsninger. På denne måten vil staten få mulighet til innsyn og kontroll, samtidig som Hawala-meglerne trolig vil føle større ansvar og respekt for det norske systemet. Somaliere, som per i dag ikke har noe annet valg enn å bruke Hawala-meglere som Dahabshiil, vil også føle seg tryggere i Norge og mer respektert. Mohamed mener dette vil kunne åpne for å se nærmere på hvordan dagens pengeoverføringer til Somalia kan brukes til å bygge opp landet.
Leder for Somalisk kvinneforening, Ayaan Asiin understreker også viktigheten av dialog samt å knytte somaliere mye tettere til det norske systemet. - Vi kan oppnå mye ved å sette oss felles mål, sier Asiin.

Gripe muligheten. - 90 prosent av den somaliske økonomien er private pengeoverføringer, sier Mohamed.
Det kan best sammenlignes med nødhjelp. Det får hjulene til å gå rundt, men det innebærer ingen langsiktige investeringer.
Dette ønsker ildsjelen og lokalpolitikeren Hassan Ali Omar å gjøre noe med. Han er en av de som selv har kontaktet norske myndigheter etter utspillene fra UD.
- Det er viktig at somaliere nå engasjerer seg. Dette er en stor mulighet for oss, sier Omar.
Hver måned overfører han 200 amerikanske dollar til familien i Mogadishu via en Hawala-megler i Oslo. Omar sier det i somalisk tradisjon er en sønns plikt å sørge for familien sin. Noe annet ville ha vært en skam. Men Omar tror somalieres pengeoverføringer vil kunne få større betydning for landet dersom en del av det ble kanalisert inn i samfunnsoppbygging.

Et middel for fred. Private pengeoverføringer fra migranter har nemlig også en bakside. Det kan føre til avhengighet og passivitet blant mottakerne i hjemlandet. Omar sier somaliere trenger å organisere seg i en bredere forstand, på tvers av familier og klaner, og fokusere på det bredere felleskap, landets utvikling og stabilisering.
- Utgangspunktet for å skape noe mer er til stede. Somaliere har pliktfølelse og et ønske om å hjelpe sine familier, sier han.
Omar mener utfordringen er å få somaliere til å se nytten av å investere i oppbyggingen av landet. Både han og Mohamed tror løsningen kan finnes i møtepunktet mellom UDs interesse for pengeoverføringer som bistand og somaliske migranters uttalte ønsker om å gjøre noe mer.
- Vi må gjøre det mer attraktivt for somaliere å satse på fellesskapet og på den måten fremme fredsskapende prosjekter, sier de.
- Nå burde alle aktørene samles rundt bordet, sier Omar.
Somaliere i Norge har lenge forsøkt å samle seg, uten helt å lykkes. Omar mener norske myndigheter både kan spille en samlende, veiledende og økonomisk rolle.
- Vi må kanalisere noe av pengene vi overfører til familiene våre i prosjekter for gjenreising av fellesskapet og somaliske institusjoner. Fokuset vårt må være utviklingen av Somalia og ikke kun av klanen eller familien, sier han.

HAWALA
• Hawala er et uformelt, privat transaksjonssystem basert på prinsipper om tillit og ære. Det har vært i bruk i flere hundre år og er blant annet beskrevet i muslimske juridiske tekster.
• En kunde kan betale en sum til en megler som registrerer mottakers detaljer. Megleren kontakter Hawala i mottakerbyen. Utbetalingen vil skje omgående.
• Hawala-meglere tar relativt små gebyrer.
• Mens det i Norge kun er Norges Bank og valutabanker som kan drive pengeoverføringer, har land som Sverige, Danmark, Storbritannia og USA åpnet for Hawala-aktivitet. Dahabshiil er den største Hawala-aktøren for somaliere og har vært aktiv siden 1970- tallet.