Svekket LRA slåss videre

Når natten senker seg over Gulu ser jeg en strøm av barn på vei mot sentrum. Noen bærer små bylter på ryggen. Noen går hånd i hånd. Dette er nord-Ugandas berømte «nattevandrere» - barna som ikke lenger våger å sove hjemme i sine landsbyer, av frykt for å bli kidnappet av opprørsgruppen Lord's Resistance Army (LRA). I Gulu søker de seg til enkle leirer og herberger som gir beskyttelse mot været og nattekulda.
- Barna har nattevandret i fem - seks år, men da krigen hardnet til i 2003 økte strømmen, forteller Michael Oruni, programansvarlig for organisasjonen World Vision.
Ifølge ham har krigen kunnet pågå i 19 år fordi president Museveni har forsøkt å tone ned konflikten overfor omverdenen.

Ordre fra Europa. I midten av oktober skjedde det noe i Europa, som var av dramatisk betydning for folket i nord-Uganda. Da bekjentgjorde Den internasjonale krigsforbryterdomstolen (ICC) at den hadde utstedt arrestordre på fem opprørsledere innen LRA, blant dem den beryktede øverste lederen Joseph Kony og hans nummer to, Vincent Otti.
- Det anslås at LRA i dag besitter 300 - 400 soldater. Dersom man lykkes med å arrestere de fem fra toppsjiktet, håper hæren at de andre skal gi opp, åpne døren for fredssamtaler eller rett og slett forsvinne, forteller hærens talsmann Shaban Bantariza.
Mens de internasjonale reaksjonene på den internasjonale domstolens arrestordre har vært positive, er reaksjonene i nord langt mer avventende. Mange frykter at LRA kommer til å fornye sine angrep. Troen på at hæren skal makte å arrestere Kony er heller ikke særlig stor.
- Kony har lurt hæren i 20 år, det virker håpløst. Hvem skal arrestere ham? Om verden mener at Kony skal stilles for retten, så burde verden også bidra til å ta ham, sier Angelo Banya, daglig leder av et organ som representerer 50 lokale acholi-høvdinger.
Banya og hans høvdingkolleger har forståelse for ICCs intensjoner, men anser at tidspunktet for arrestordrene er feil. Landets amnestilover er fortsatt gjeldende og budskapet kan derfor virke motstridende. I stedet for en juridisk prosess tar høvdingene til orde for samtale og dialog.

Kony var klar? Fredssamtalene i nord-Uganda skjøt ny fart i januar i fjor - med støtte fra regjeringene i Norge, Nederland og Storbritannia, mens USA sluttet seg til gruppen våren 2005. På slutten av året møttes representanter fra LRA og regjeringen for første gang siden den forrige runden av fredssamtaler kollapset i 1994. Men den felles viljeserklæringen partene skulle underskrive på, ble aldri til virkelighet.
- Vi møttes 29. desember og LRA sendte sin talsmann og forhandler Sam Kolo. Han sa at Kony var klar til å underskrive, men våpenhvile-perioden som rådet på det tidspunkt gikk ut nyttårsaften, og man rakk det rett og slett ikke, sier norske Lars Erik Skaansar. Han er FNs utsendte og har som oppgave å legge til rette for den pågående fredsprosessen som ledes av den ugandiske parlamentarikeren Betty Bigombe.

Dårligere klima. Siden domstolen i Nederland kunngjorde sine arrestordrer, har klimaet for fredssamtaler endret seg.
- Vi må fortsette vår streben etter fred med andre personer innenfor LRA. Men de er vanskelig å nå, etter som de ikke har noe kommunikasjonsutstyr. Det er for sent å diskutere om det var rett tidspunkt for ICC å gå inn eller ikke, men nå er det gjort og vi må arbeide ut fra det. Alt handler om å bygge opp tillit. LRA stoler ikke på noen, sier Skaansar.
Han mener at opprørerne er betydelig svekket militært og organisatorisk. De har lidd store tap i kamper mot den ugandiske hæren. Blant annet har Kony mistet mellom fem og åtte av sine øverste kommandanter - enten fordi de at de er drept eller at de har hoppet av. Den norske FN-rådgiveren er samtidig overbevist om at LRA fortsatt får støtte fra nord-Sudan. Men hvem som står bak er likevel uklart.

Görrel Espelund er svensk frilansjournalist. Hun besøkte nylig Uganda.