Taper 10-20% av statsbudsjettet

I det mørket senker seg over byen Mbale øst i Uganda, på grensen til Kenya, slukker Rita Okellowango (28) lyset på sitt kontor i utkanten av byen. Dagen har vært lang for den unge korrupsjonsetterforskeren. Rita Okellowango er en av 15 korrupsjonsjegere ved de nyopprettede distriktskontorene til Inspector General of Government (IGG).
Det er bare et drøyt halvår siden kontoret i Mbale ble etablert. Men Rita og hennes to kolleger har allerede måttet ta fatt i hundrevis av saker. I en stor nasjonal spørreundersøkelse i 1998 ble Mbale-distriktet utpekt som ett av de mest korrumperte i Uganda.

Drapstrusler. - Vi får inn mellom 50 og 100 klager i måneden, forteller Rita. Mange av klagene handler om manglende lønnsutbetalinger fra det offentlige. Noen ganger er pengene underslått, andre ganger skyldes der rene forglemmelser.
- Vi får ganske mange henvendelser fra folk som mistenker sjefene sine for å stjele penger fra prosjekter. I slike saker går vi inn med full etterforskning. Men dette er ikke ufarlig, sier Rita.
- Det verste er saker der folk i høye stillinger er involvert. Vi har opplevd å bli truet på livet, forteller hun.

4000 saker i året. I 1999 etterforsket IGG til sammen 4000 korrupsjonssaker. Flere av dem endte som store skandaleføljetonger i mediene. Samme år ble Uganda rangert blant de 10 mest korrupte landene på listen til organisasjonen Transparency International. Til tross for at myndighetene har hatt kampen mot korrupsjon høyt på dagsorden siden president Yoweri Museveni overtok makten i 1986, gjennomsyrer korrupsjonen fortsatt alle nivåer i samfunnet.
- Vi sliter med alt for lite ressurser, medgir Inspector General Jotham Tumwesigye. Et hovedproblem er at det er vanskelig å få sakene for retten; korrupsjonssaker er gjerne svært vanskelige å bevise. Et annet problem er at generell dårlig bokføring gjør det vanskelig å vite om penger faktisk er forsvunnet.
Norge har valgt ut IGG som et av satsingsområdene innen korrupsjonsforebygging. De siste årene har IGG fått rundt to millioner kroner i året, og denne støtten vil trolig fortsette.

Opptil 90 millioner forsvinner. I 1995 var Uganda det første landet som ba om strategisk hjelp fra Verdensbanken til å bekjempe korrupsjonen. Siden da er anti-korrupsjonsstrategiene blitt institusjonalisert gjennom opprettelsen av IGG og et eget departement for etikk og integritet. Men bortsett fra at en håndfull offentlige tjenestemenn er dømt og fengslet, er det fortsatt langt mellom konkrete resultater.
Ifølge en rapport fra Verdensbanken forsvinner mellom 10 og 20 prosent av statens totale forbruk i korrupsjon - tilsvarende 45 - 90 millioner norske kroner.
Et av områdene som er mest utsatt er offentlige innkjøp og byggeoppdrag. Det er ikke uvanlig at politikere sørger for at selskaper som de selv eller noen i familien driver får tildelt offentlige kontrakter, og skrur prisen til værs samtidig som oppdraget utføres på billigst mulig måte - eller ikke i det hele tatt.

Eksportert til distriktene. Dette skjedde blant annet i Pallisa-distriktet. Nylig avslørte Rita Okellowango og hennes kolleger at samtlige kommunepolitikere hadde skaffet seg offentlige byggeoppdrag på si, gjennom å manipulere det lokale anbudsstyret.
- Kontraktene hadde kostet distriktet nær to tredjedeler av kommunebudsjettet, men bare en brøkdel av arbeidet var blitt gjennomført, forteller Rita.
Ifølge loven er dette et alvorlig brudd på habilitetsreglene, som kan gi fengselsstraff. Men hvordan kan man fengsle eller avsette et helt kommunestyre?
Hva utfallet av saken blir, vet ingen.

For kjapp reform. - Dette er et resultat av at desentraliseringsreformen er blitt gjennomført for fort, sier journalist og redaktør Erich Ogoso Opolot, ved Uganda-kontoret til avisen East African.
- Slike reformer må gjennomføres trinnvis. Det vi erfarer i Uganda nå er at korrupsjonen er blitt eksportert til distriktene. Det kommer til å ta lang tid før den trenden snus, sier Opolot.

Bibiana Dahle Piene er frilansjournalist.