Tilbake til fortiden

Møtet er slutt, og den ulastelig kledde sekretæren kommer inn med et sølvbrett med konvolutter som hun deler ut til møtedeltakerne. De åpner dem straks for å kontrollere at innholdet stemmer: grønne dollarsedler. Pengene kalles «diett».
Scenen gjentas ifølge det nicaraguanske nyhetsbrevet Confidencial adskillige ganger i måneden når styrene i offentlige og halvoffentlige selskaper møtes. I styrene sitter ministre og høytstående embetsmenn. Diettene er på 500-1.000 dollar per møte.
Dette er bare ett av utallige uttrykk for hvor langt over grensene for etikk og god regjeringsskikk man er gått i Nicaragua siden den sterkt høyreorienterte president Arnoldo Alemán tiltrådte i januar 1997.

Riksrevisor fikk sparken. Riksrevisor Agustín Jarquín forsøkte forgjeves å stanse denne utviklingen. Forsøket kostet ham embetet. Presidenten fikk ham arrestert i september i fjor, angivelig for «embetsmisbruk», men reelt fordi hans undersøkelser ble for plagsomme for presidenten og hans medarbeidere. Dessuten sto Jarquín i veien for en omstridt reform av riksrevisorinstitusjonen.
Reformen er nå gjennomført. Det er satt sammen et politisk valgt kollegium av riksrevisorer på grunnlag av en hemmelig pakt som regjeringspartiet PLC (Partido Liberal Constitucionalista - Det forfatningstro Liberale Pari) og det største opposisjonspartiet, sandinistene (FSLN) inngikk i fjor. Hensikten med dette var å gjennomføre en rekke endringer i forfatningen, og å fordele politiske poster og embeter utenom Parlamentet. De to partiene har et bekvemt flertall i den lovgivende forsamlingen.

Utpekes politisk. Blant endringene er at høyesterettsdommerne, riksrevisjonen og Det Øverste Valgråd nå utpekes politisk - av PLC-FSLN-flertallet i Parlamentet. Den hemmelige avtalen mellom de to ellers politiske erkemotstanderne er et presist uttrykk for hvor dårlige vilkår demokratiet har i Nicaragua. Avtalen, den voksende korrupsjonen og den stadig dårligere forvaltningen av landets ressurser har satt utenlandske bistandsytere på adskillige prøver. I fjor stoppet både Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) utbetalinger til Nicaragua, med henvisning til den manglende gjennomsiktighet i regjeringsførselen og til den voksende korrupsjonen.
Den 3. februar i år meddelte de fire nordiske ambassadørene i Managua Nicaraguas regjering at det er besluttet å fryse den nordiske bistanden til reformer og modernisering av riksrevisorinstitusjonen. Nå har den største giverlandsgruppen mistet tålmodigheten - de nordiske landene står for en tredjedel av den bilaterale bistanden i Nicaragua.
De fleste donorland sammen med Verdensbanken, IMF og Den Inter-Amerikanske Utviklingsbanken reagerte skarpt da riksrevisor Jarquín ble arrestert. Kritikken er ikke forstummet selv om Jarquín ble løslatt like før nyttår. De forfatningsreformene som regjeringen og sandinistene fikk hastet gjennom nasjonalforsamlingen, er også blitt skarpt kritisert.

Krav om reformer. Det er planlagt et møte mellom Nicaragua og noen av de viktigste bistandsgiverne i Washington i mai. Det internasjonale pengefondet krever at Nicaragua da legger fram et overbevisende program for reformer for en bedre og mer gjennomsiktig statsforvaltning. Ellers kan det bli meget vanskelig for Det internasjonale pengefondet å fortsette støtten til Nicaragua. Dette kan bringe landets økonomiske utvikling i fare, påpeker Det internasjonale pengefondet.
Den utenlandske kritikken har tydeligvis truffet noen ømme punkter. Så ømme at den enerådende president Arnoldo Alemán i februar besluttet å avlyse et lenge planlagt møte mellom Nicaragua og de multilaterale giverinstitusjonene.
Men det har ikke gjort større inntrykk i utlandet. Budskapet er tydelig: Hvis Nicaragua ønsker den hardt tiltrengte bistanden, må det arbeides for å skape et mer åpent og demokratisk samfunn, og å bekjempe korrupsjonen.

Nasjonalistisk retorikk. Regjeringen forsøker seg med en nasjonalistisk retorikk, samtidig som den forsøker å kvele enhver kritikk og opposisjon. Først var det riksrevisoren. Nylig gikk man til angrep på de frivillige organisasjonene, og kritiske medier frykter at Alemán snart hever pisken også over dem.
Det kan være vanskelig å forstå den nicaraguanske regjeringens kurs. President Alemán og hans regjering skiller seg ganske visst ikke vesentlig fra andre latinamerikanske regimer hva korrupsjon og maktmisbruk angår. Men ingen regjering i Latin-Amerika har i samme grad fått utlandets søkelys rettet mot seg. Og ikke noe land på den vestlige halvkule er så avhengig av utenlandsk bistand. Internasjonale organisasjoner og institusjoner, EU, en rekke enkeltland som USA, Japan, Danmark, Sverige, Norge, Spania og Tyskland er de største bidragsyterne. Hvert år blir nærmere 500 millioner dollar overført til det lille mellomamerikanske landet.

Ekstremt forgjeldet. Uten bistanden ville landets økonomiske situasjon vært katastrofal. Utenlandsgjelden er på 6,5 milliarder dollar. Avdrag og renter sluker mesteparten av eksportinntektene. Derfor har Nicaragua satset mye på å bli anerkjent av IMF som et såkalt HIPC-land (Heavily Indebted Poor Country). Det kan på litt lengre sikt innebære en ettergivelse av mesteparten av utenlandsgjelden.
Da Nicaragua i september i fjor ble anerkjent som HIPC, benyttet president Alemán anledningen til å juble og feste. Han bebudet at landet innen ett år ville få ettergitt 80-90 prosent av gjelden sin, og påpekte at Nicaraguas nye status var en anerkjennelse av hans innsats for «å skape et stabilt grunnlag for en dynamisk gjenoppbygging og sosial forandring som er gjennomført til en meget høy sosial og politisk pris. Men det var en nødvendig politikk som hastet.» Det var en henvisning til den barske nedskjæringspolitikken som hans konservative regjering har gjennomført.

Utsatt gjeldslette. Men foreløpig er gjeldsletten utsatt. Mye tyder på at den tidligst vil bli godkjent av de utenlandske kreditorene i 2001.
Samtidig er Nicaragua det minst attraktive landet i Mellom-Amerika for utenlandske investorer. Regjeringen regner optimistisk med at de utenlandske investeringene i år vil nå opp mot 400 millioner dollar.
De utenlandske donorenes kraftige kritikk av Nicaragua, den galopperende korrupsjonen (lokale økonomer anslår at president Alemán har økt sin formue med 900-1.000 prosent siden han tiltrådte for tre år siden) og manglende effektivitet og åpenhet i administrasjonen er med på å gjøre investorer tilbakeholdne. Nabolandet Honduras er like fattig, like plaget av korrupsjon og enda mer ødelagt av orkanen Mitch i november 1998. Men der stiger de utenlandske investeringene dobbelt så raskt som i Nicaragua.

Somozas sønn på besøk. Kanskje er det symptomatisk for forholdene i Nicaragua at sønnen til den styrtede diktator Anastasio Somoza Debayle kommer på et kort besøk i Nicaragua. Unge Anastasio Somoza Portocarrero ble beryktet som leder for en spesiell enhet i Nasjonalgarden, som særlig jaktet på unge mennesker, som de torturerte og drepte.
Alemán er med sin regjeringsstil, sin forfølgelse av kritikere og politiske motstandere, og sin hemningsløse korrupsjon med på å bringe landet tilbake til Somoza-tiden. Forskjellen er at i dag er det et internasjonalt samfunn som reagerer og legger press på regjeringen. Så kanskje er ikke alt håp ute tross alt.
(Artikkelen har tidligere stått på trykk i den danske avisen Information.)

Jens Lohmann er dansk journalist og Latin-Amerikakjenner.