Trosser Israels mur
GAZA BY (b-a): Mohammad Abu Seif studerer ergoterapi på tredje året ved Universitetet i Betlehem. Men han har aldri vært der. Israels grensesperringer holder ham i Gaza. Men nå kan det komme en åpning i muren.
For å komme seg til Betlehem må 20-årige Mohammad og de ti andre palestinske studentene fra Gaza gjennom grenseposten Erez. Men ingen kommer forbi Erez uten tillatelse fra israelske myndigheter. Høye betongmurer og elektronisk bevoktning sørger for at ingen makter å snike seg ut.
- Vi får ikke slike tillatelser, sier Mohammad. - Israelerne sier de er redde vi er terrorister, forteller han oppgitt.
Blant de heldige. Vi møtes på British Council i Gaza by. De samles der, oppgitt over at de aldri har fått reise til Betlehem på Vestbredden for å delta i forelesningene.
Likevel er ergoterapistudentene, sammenliknet med mange andre i Gaza, blant de heldige. For i dag kan moderne teknologi passere både militære grenseposter og betongmurer.
Studentene sitter på rad og rekke, tre eller fire på hver rad. Men det er ingen lærer ved noe skrivebord i enden av forelesningsrommet. I stedet er det hengt opp en større fjernsynsskjerm på veggen. Nå får nemlig studentene overført forelesningene per satellitt og bredbånd, og de får benytte den britiske kulturinstitusjonens behagelige kontorer i Gaza by.
- Dette er langt i fra ideelt. Vi liker det ikke, for det går jo ikke an å snakke med en fjernsynsskjerm. Vi mangler den menneskelige kontakten, forteller Sheiman el Naja, som studerer sammen med Mohammad.
- Det er også vanskelig å konsentrere seg i timer i strekk når en skal se på et tv, men vi har ikke noe valg, sier Ismail Edwan, en annen av studentene. De andre nikker.
Kroppslig studium. Nettopp ergoterapi krever kroppslig veiledning, noe som blir ytterst vanskelig i Gaza. Det finnes ingen ergoterapeuter i hele Gaza, så spesialister må tidvis flys inn fra utlandet. Det er her Norge kommer inn.
- Vi kom jo til at dette er et høyst nødvendig studie på et sted som Gaza, forteller Norads saksbehandler Rikke Horn-Hanssen på telefonen fra Oslo. - Et slikt program vil også kunne gi sysselsetting, og det gir utdanning for folk i en vanskelig situasjon, forteller hun.
I fjor ga Norad i alt én million kroner i støtte til ergoterapiprogrammet ved Universitetet i Betlehem. Norsk Ergoterapeutforbund står ansvarlig på den akademiske siden, og hjelper blant annet med forelesere. Disse reiser fra Norge til Gaza for å undervise studentene for uker om gangen. På den måten supplerer de den vanlige tv-undervisningen.
Støtter Gaza-studentene. Ifølge GISHA, en israelsk organisasjon som kjemper for at palestinere skal få uhindret tilgang til utdannelse, må Betlehem-universitetet bruke 66 000 dollar (om lag 450.000 kroner), nesten halvparten av støttebeløpet fra Norad, på å hjelpe sine studenter i Gaza. Bare forsikringen for en utenlandsk foreleser i Gaza koster rundt 100 dollar (680 kroner) dagen.
Israels mangeårige politikk har vært å forby alle under 35 år adgang til grenseposten Erez - selv om de kun skal fortsette direkte til Vestbredden. Israel mener tiltaket er nødvendig for å hindre at selvmordsaktivister skal komme seg inn i landet. Israelerne har konkludert at palestinere over 35, med egne familier og barn, trolig ikke vil la seg verve som selvmordsaktivister.
Ting på gang. Men etter 38 års okkupasjon er det nettopp i disse dager at noe skjer. Israel trakk seg ut fra Gaza i september, og alle de jødiske bosettingene og israelske militærbasene ble fjernet. Gleden over å få Gaza tilbake ble imidlertid for mange palestinere blandet med frykten for at kyststripen skulle bli et gigantisk fengsel - at Israel ville stenge hele området fra utsiden.
I november kom partene omsider fram til en ny avtale om grensepasseringene. USAs utenriksminister Condoleezza Rice måtte selv delta i forhandlingenes sluttfase for å dra det hele i land. Israel går nå med på at grensen fra Gaza til Egypt skal åpnes, og for første gang i historien skal palestinere kontrollere en egen grenseovergang. Mellom Gaza og Vestbredden skal det gå busser - gjennom Israel, slik at de to palestinske områdene blir knyttet sammen.
- Denne avtalen er ment å gi det palestinske folket friheten til å reise, handle og leve vanlige liv, sa Rice etter en hard siste natt med forhandlinger. Samtidig kom hun med denne advarselen til den palestinske siden. - Framskritt som vi har sett med denne avtalen kan ikke komme hvis ikke vi også ser framskritt i kampen mot terror, sa hun.
Siden intifadaen begynte i september 2000, har over 100 selvmordsaktivister slått til i restauranter og busser inne i Israel. Men bare én av dem har lykkes å krysse grensen inn fra Gaza. I dag forsterker Israel sikkerhetsprosedyrene ved Erez, og mange av kontrollene blir gjort ved hjelp av kameraer, slik at ingen skal kunne sprenge seg i luften under kroppsundersøkelser.
Fjernkontroll. Allerede i dag er det langt i fra en behagelig affære å passere gjennom Erez. En kan ofte ende opp med å vente der i timer, en må gå i lange ganger - murkorridorer - og høyttalere på veggen kan beordre deg til å åpne poser eller for eksempel å knappe opp din skjorte. Ingen israelere vil være synlige, alt skjer med fjernkontroll, ved hjelp av personale som følger palestinerne på fjernsynsskjermer i sine beskyttede rom.
Men tross grensepostavtalen, frykter ennå advokat Sari Bashi fra organisasjonen Gisha (Adgang på hebraisk), som prøver å hjelpe de palestinske studentene, at mye vil gå galt. Hun sier at Israel skyter seg selv i beinet ved ikke å la de palestinske studentene studere.
- Israel hindrer sine nærmeste naboer i å utvikle det demokratiske samfunnet de ønsker å etablere. Israel hindrer utvikling i alle felt, økonomisk, utdanningsmessig, helse - hundretusener betaler prisen, sier advokat Bashi i Tel Aviv.
Et kall. Men i Gaza har ikke ergoterapistudentene noen planer om å gi opp. For dem er utdanning i ergoterapi blitt en måte å kjempe for deres folk på.
- Dette er vårt kall, sier Mohammad, som selv har en nær venn som ble skutt i nakken og gjort lam av en israelsk soldat. - Vi anser oss selv som pionerer. Med denne utdannelsen skal vi hjelpe vårt folk i kampen. For oss er ikke ergoterapi bare en karriere, sier han.