– Underernæring, tross rekordlagre med mat i India

Hun er professor i samfunnsøkonomi ved Nehru-universitetet i New Delhi, og har skrevet India-kapittelet i «Globalisation and Human Development».
- India er det landet i Sør-Asia som kan vise til den største veksten på 1990-tallet, men det er i dag mye som tyder på at både jordbruket og store deler av industrien er på vei inn i en krise. Folk med høyere inntekter, slik som middelklassen i byene, har klart seg best i et tiår med mer åpen og globalisert økonomi. På landsbygda er det derimot klar nedgang i levestandard og jobbmuligheter for det store flertallet, sier Gosh.
Hun viser til at samtidig som det gis skattelette til mer velstående grupper og til utenlandske storselskaper, krymper de statlige utviklingsprogrammene som kunne bøte på de verste skadevirkningene.
Utviklingen internasjonalt har også en sterk innvirkning på fattigfolks hverdag. Mens det indiske landbruket utsettes for sterkere konkurranse utenfra, og myndighetene presses av internasjonale handelsregler til å skjære ned på mange støttetiltak, opprettholder vestlige industriland sine tollskranker og skyhøye subsidier, framgår det av rapporten. Dessuten har de fattigste på landsbygda i India verken jord eller adgang til kreditt, og da kan de ikke utnytte de nye spillerommet for markedskreftene.
- De rekordhøye ris- og hvetelagrene er det mest groteske eksempel på ulikhet og feilslått politikk. I dag ligger mer enn 60 millioner tonn på lager i et land hvor i alle fall 300 millioner mennesker mangler kjøpekraft til å skaffe seg nok mat til livets opphold, sier Gosh.
Statlige innstramminger gjør at det offentlige systemet for å bekjempe matmangel og kronisk underernæring er i ferd med å gå i oppløsning. Ikke på mange tiår har veksten i arbeidsplasser på landsbygda vært så lav som i dag.
- Advarslene som kommer fra Mahbub ul Haq-senteret er i høyeste grad på sin plass. I India, har de sosiale skadevirkningene ved den globaliserte markedsideologien bare blitt mer tydelig i det siste året, mener Jyati Gosh.