UNDP vil gi mer makt til de fattige

I tillegg til forslag til en såkalt ny strategi for å redusere fattigdommen i verden, inneholder rapporten en oversikt over utviklingen siden det sosiale toppmøtet i København i 1995. Resultatet er nedslående, og beskriver mer ord enn handling. Rapporten omfatter 140 stater, og den viser:
- 108 land har gjort beregninger i forhold til omfang av fattigdom i eget land.
- 75 har en plan, i eller annen form, i forhold til å gjøre noe.
- 43 har planer med konkret mål, men færre enn 15 har planer med tidsrammer for gjennomføringer.

Liten vilje. I rapporten kritiserer UNDP de fattige landene for liten vilje til fattigdomsbekjempelse.
- I landene som ligger dårligst an på statistikken, har myndighetene vist liten vilje til å angripe problemet på et nasjonalt nivå. Problemet med mange av disse nasjonale planene som er laget, er at de har en prosjektstyrt tilnærming til fattigdomsspørsmålet. Men i land der 30-40 prosent av befolkningen er fattige, nytter det ikke med et par prosjekter eller velferdsgoder. Fattigdomsproblemet må bekjempes på makronivå, og man må skape en pro-fattig økonomisk vekst, sier visedirektør Eimi Watanabe i UNDP. Hun legger stor vekt på at de fattige må forene seg, skape sin egne organisasjoner og løfte fram sine krav.

Åpenhet. - Viktigst er likevel reelle demokratier med frie og rettferdig valg. Det må også bli fullstendig åpenhet om all bruk av offentlig midler. Og, de fattige selv må få mer å si, særlig i de lokale politiske prosesser, understreket hun.
- Men det kan være at sentrale myndigheter ikke alltid er interessert i å gi makt til folket?
- Dersom man ser på historien har sosiale forandringer skjedd sakte. Makten har alltid vært i hendene på en liten elite. Men gradvis har vanlige folk fått skolegang og begynt å kreve sine menneskerettigheter og at godene skal fordeles likt. Det er nettopp det vi ser utviklingshjelp kan bidra til. Demokratiet må utvikles, mener Watanabe.
Presentasjon av den nye rapporten skjedde på et nordisk møte i Oslo.