Unikt viltprosjekt i Botswana

Med mål om å rehabilitere viltbestanden, ble et område på 4-5000 mål tilhørende Kirby-familien gitt til stiftelsen Mokolodi Wildlife Foundation. Privatpersoner og bedrifter har siden oppstarten støttet prosjektet via «Mokolodis venner». Men største bidragsgiver siden etableringen for ti år siden, har vært NORAD.
- Jeg vil si det så sterkt som at uten NORAD hadde det ikke vært noe Mokolodi i dag, sier Ian Kirby, som nå har overlatt driften til sønnen Puso Kirby.

12.000 skolebarn årlig. I dag jobber det omkring 70 ansatte i parken. De skal sørge for at folk kun ti minutters kjøring fra Botswanas hovedstad Gaborone kan få oppleve afrikansk villmark på nært hold. Her kan de se og lære om blant annet elefanter, flodhester, det utryddelsestruede hvite neshornet, sjiraffer, sebraer og de to tamme gepardene som er vokst opp på Mokolodi etter at moren deres ble skutt og drept da de var helt små. Små hytter er satt opp med utsikt mot vannhullene slik at turistene kan se hvordan dyrene morgen og kveld kommer for å drikke.
- Det unike med Mokolodi er at vi bruker inntektene som turisme og andre aktiviteter gir oss til å subsidiere miljøprosjektet vårt for barn og unge, forteller daglig leder Puso Kirby.
Av 72.000 besøkende årlig består 12.000 av skolebarn.

Økt bevissthet. Mokolodis utdanningsdirektør, Tebelo Tsheko, forteller at antall lærere som deltar i kurs på Mokolodi er firedoblet siden 1999.
- Vi reiser rundt på skolene og informerer om tilbudet på Mokolodi, noe som gir resultater. April måned er allerede fullbooket, forteller Tsheko.
En annen viktig faktor er at botswanske myndigheter har bestemt at miljøvern skal integreres i alle fag på grunnskolenivå.
Barati Masukudu er lærer i en liten landsby som ligger tett inntil Central Kalahari Game Reserve. Hun forteller at skolen har om lag 300 elever i alderen fem til 15 år, som kommer fra hele Central Kalahari Game Reserve. Nå har hun og kollegene tilbrakt helgen på Mokolodi for å lære om miljøvern.
- De har klart å forklare ting på en enkel og forståelig måte, og har også vist oss hvordan vi kan integrere miljøvern i andre fag, sier Masukudu, som mener undervisningen på Mokolodi har gjort henne mer bevisst på for eksempel følgene av å hogge ned for mange trær og viktigheten av ikke å forstyrre viltet.

Dans rundt bålet. Det er kveld på Mokolodi og vi er på vei tilbake fra safaritur rundt i reservatet. Midt ute i villmarken kommer vi til en lysning der det er tent bål, hengt lykter opp i trærne og dekket langbord. Vel benket rundt bordet fylles luften med flerstemt sang, og ut av bushen kommer en gjeng med ungdommer dansende.
- Disse ungdommene kommer fra landsbyen Mokolodi som ligger i utkanten av reservatet. Vi ville trekke landsbyen med i driften av naturreservatet, og hjalp dem med å etablere denne dansegruppen. Nå underholder de under arrangementer her på Mokolodi, mot betaling, forteller Puso Kirby.

Landsbyprosjekter. Også andre landsbyer i området er trukket med i videreutviklingen av Mokolodi. Da parken i 1997 ble utvidet, innebar det at en del beitemark til nærliggende landsbyer ble borte. I samarbeid med Det Kgl. Selskap for Norges Vel har Mokolodi utviklet ulike landsbyprosjekter som skal kompensere for tapet av beitemarker.
- Hardhendt beiting over lang tid har ført til at busker og tornekratt har vokst opp til fortrengsel for andre vekster. Ved å jobbe tre dager i uken med å rydde buskas, kan folk tjene om lag 330 kroner måneden, forteller Puso Kirby.
Småbonden Mmusi Tutwane forteller fornøyd at det å rydde buskas gir mer inntekt enn om jorda skulle brukes til å fôre dyr.
- Nå jobber jeg tre dager her og to dager på jorden min hjemme. Jeg har fått lære om hvordan vi skal få gresset til å komme tilbake, og håper også at dette skal føre til at viltet kommer tilbake. Vi planlegger også å holde to-tre workshops for landsbyen, forteller Mmusi Tutwane.

Vil inspirere. Kirby-familien har fortsatt framtidsvyer for Mokolodi, og planlegger blant annet å bygge et konferansesenter. Dessuten drømmer de om å bygge et kultursenter, hvor afrikansk kultur skal stå i sentrum.
- For meg er Mokolodi en måte å gi noe tilbake til samfunnet på, sier Ian Kirby og får støtte av sønnen Puso:
- Det er nå åtte år siden åpningen av Mokolodi, og jeg tror folk innser at vi bidrar med noe til lokalsamfunnet. Vi håper at vi kan inspirere andre rike familier til å bidra med samfunnsoppbygging. Fram til nå har vi, sammen med bistandsgivere, bidratt med penger for å drive og videreutvikle Mokolodi. Målet nå er at vi skal bli selvfinansierende, sier Puso Kirby.