– Det er nå den store jobben for global utdanning starter
– Det blir svært viktig å opprettholde trykk og engasjement for global utdanning etter at rapporten nå er levert, sier Kristin Clemet. Norges tidligere utdanningsminister har denne uken vært i New York der den internasjonale utdanningskommisjonen leverte sin rapport på mandag.
– En veldig viktig oppgave for oss har vært å dokumentere både hvor kostbart det er å ikke satse på utdanning og hvor enormt lønnsomt det er for land å investere i utdanning. Og det mener jeg at vi har lykkes med, sier Kristin Clemet.
- Les om rapporten: Utviklingslandene må bruke mer på utdanning
Norges tidligere utdanningsminister har de siste dagene løpt fra møte til møte i New York i forbindelse med at den internasjonale kommisjonen for finansiering av utdanning leverte sin rapport til FNs generalsekretær Ban Ki-moon.
Clemet er en av de 25 medlemmene i utdanningskommisjonen som har vært ledet av FNs spesialutsending for utdanning, Storbritannias tidligere statsminister Gordon Brown. Andre medlemmer er den verdensberømte økonomen Amartya Sen, fredsprisvinner Kailash Satyarthi og Danmarks tidligere statsminister Helle Thorning-Schmidt.
Arbeidet fortsetter
Clemet understreker at det er lagt ned et stortarbeid for å produsere dokumentasjon som tydelig viset behovet for at det satses mer på utdanning. Blant annet har flere hundre forskningsinstitusjoner har deltatt og det har vært møter i rundt 100 land.
– Vi håper selvsagt at rapporten vil bidra til overbevise finansministere og andre beslutningstakere om hvilken enorm avkastning det gir å satse på utdanning, sier Clemet.
Hun forteller at både hun og de andre i kommisjonen mener det er svært viktig opprettholde det trøkket og engasjementet for utdanning som rapporten har skapt. Rapporten er ikke en vanlig FN-rapport og hvordan den videre oppfølgingen av rapportens mange anbefalinger blir, er ikke helt avklart.
– Det er en viss spenning knyttet til hvordan dette nå tas videre. Kommisjonen har levert rapporten til Ban Ki-moon som jo snart slutter som generalsekretær. Men både sekretariatet og kommisjonen skal fortsette å jobbet et år til, det er veldig positivt.
– Er det en fare for at rapporten havner i en skuff?
– Nei, det tror jeg absolutt ikke. Rapporten er blitt positivt mottatt og det er stor interesse fra givere, politikere, organisasjoner og ikke minst private aktører som ønsker å bidra. Nå trenger vi blant annet at noen går foran, og her kan Norge bidra, og etablerer nye og effektive partnerskap for bedre finansiering av utdanning globalt.
– Må selv ta ansvar
– I rapporten understreker dere at lav- og mellominntektsland selv må betale mesteparten av pengene som utdanningsløftet fram mot 2030 vil koste. Finnes det politisk vilje til å gjøre dette?
– Vi har jo levert veldig gode argumenter for hvorfor det er helt nødvendig. Alle land, også fattige, er nødt selv ta et nasjonalt ansvar for utdanning. Det er helt avgjørende for videre utvikling at de gjør det. Men bistand skal selvsagt også bidra i de fattigste landene. Vi skisserer en slags kontrakt: De fattige landene som selv mobiliserer ressurser og prioriterer utdanning vil også få mer støtte utenfra.
– I rapporten står det også at omfattende reformer må gjennomføres i mange land, for å få utdanningssystemene mer effektive. Det er neppe gjort i en håndvending?
– Det er et tema vi diskuterte mye i kommisjonen. Landenes utdanningssystemer er preget av blant annet kultur og historie. Man kan ikke bare komme utenfra og si hvordan et land skal utforme sitt nasjonale system. Men vi mener altså at del reformer må gjennomføres og skissere på en overordnet måte hva som går igjen i land som lykkes med sin utdanningspolitikk. Åpenhet og resultatfokus blant annet, sier Clemet.
