- Større ulikhet i verden

Ulikhetene i inntekt mellom fattige og rike land er større enn tidligere antatt, konkluderer Ingvild Almås i sin doktoravhandling. Hun mener dagens målinger av lands inntekt er for dårlige.

Publisert

 Almås´ studier viser at både FN og Verdensbanken bommer grovt når de måler inntektene til de fattigste landene i verden, inkludert store økonomier som Kina og India.

- I november 2007 nedjusterte Verdensbanken over natta Kinas bruttonasjonalprodukt med 40 prosent og Indias med 30 prosent. Det sier noe om usikkerheten i tallene vi opererer med, påpeker Almås, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen i Bergen. 

Større ulikhet

Forskeren presenterte tirsdag sine studier på Litteraturhuset i Oslo og ble samtidig overrakt Norges Banks pris for beste doktoravhandling innen makroøkonomi.

En av artiklene i avhandlingen, International income inequality: Measuring Purchasing Power Parity bias by estimating Engel curves for food, kommer i april på trykk i prestisjetunge American Economic Review. Der argumenterer Almås for at verden kan ha overvurdert fattige lands gjennomsnittsinntekt og at det riktige tallet for en rekke fattige land kan være opptil fire ganger lavere enn tidligere antatt.

Ettersom målefeilene Almås henviser til i sine studier i liten grad påvirker de rikeste landenes gjennomsnittsinntekt, betyr det at ulikheten i verden kan være mye større enn tidligere antatt. Og ikke minst, forskeren mener at ulikheten mellom fattige og rike land kan være økende og ikke synkende slik mange tidligere har ment.

Systematisk overestimering

Når en sammenligner gjennomsnittsinntekten i forskjellige land, må en gjøre en omregning fordi en tanzaniansk shilling ikke er like mye verdt som en norsk krone. Dette kan gjøres ved å valutajustere tallene. Men ofte ønsker en også å ta hensyn til kjøpekraft. Det gjør de mest brukte tallene, tallene fra Penn World Table, forklarer Almås.

Men det er to problemer med dette, ifølge forskeren:

  • For det første er det slik at det sukkersubstituttet de bruker i Pakistan, for eksempel, ikke nødvendigvis holder samme kvalitet som det sukkeret som brukes i rike land. Varene som i statistikken anses som sammenlignbare, er ikke nødvendigvis i virkeligheten det, og som regel er det en lavere kvalitet på de varene som benyttes i fattige land.
  • For det andre tar ikke tallene i Penn World Table hensyn til substitusjon, at folk når relative priser endrer seg, bruker mer av det som relativt sett er blitt billigere og mindre av det som relativt sett er blitt dyrere.

Dette har ført til en systematisk overestimering av de fattige landenes inntekt, og en undervurdering av ulikheten i verden, mener Almås.

Engel-kurven

Forskeren foreslår i sin artikkel en alternativ metode for å regne ut lands gjennomsnittsinntekt, der hun benytter en modell som bygger på Engel-kurven, en kurve som viser hvordan folks forbruk endres, når inntekten endres.

- Når folk tjener mer, bruker de en mindre andel av inntekten på mat. Ettersom vi har gode tall på hvor mye mat folk kjøper og konsumerer, har jeg brukt disse tallene og denne negative sammenhengen til å regne ut lands gjennomsnittsinntekt, forklarer Almås.

Hun mener at det i øyeblikket gir de beste tallene for lands gjennomsnittsinntekt og for inntektsforskjellene mellom land.

- Forsiktig med tall

Tallene hun kommer frem til ligger også nærmere de valutajusterte tallene for gjennomsnittsinntekt enn de kjøpekraftjusterte.

- Det er ingen dårlig idé å kjøpekraftjustere tallene, men per i dag er metodene vi har for dette for dårlige, og vi gjør oss heller på å benytte de valutajusterte tallene, mener forskeren.

Hun understreker også at de store avvikene som oppstår, avhengig av hvilken metode en bruker, viser hvor forsiktig en må være ved bruk av tall.

- Det er en tendens til at journalister og politikere velger de tallene som underbygger det de vil si og fremstiller dem som klare sannheter. En bør være mer åpen på usikkerheten i tallene. Men utfordringen går selvfølgelig også til oss økonomer, som må skaffe mer presise tall, sier Almås. 

Hun er nå invitert til å komme med innspill i forbindelse med at Verdensbanken skal revidere metodegrunnlaget for inntektsberegning.

- Håpet er at vi om ti år har et bedre grunnlag for å måle ulikheten i verden, sier Almås.

Interne forskjeller

Samtidig erkjenner forskeren at forskjellen på fattige og rike lands gjennomsnittsinntekt ikke er et godt uttrykk for ulikheten i verden, men at det også er viktig å ta hensyn til ulikhetene innad i landene.

Dette påpekte også professor i Økonomi ved Universitetet i Oslo, Kalle Moene, under presentasjonen tirsdag.

- Om en benytter et tall for gjennomsnittsinntekten i Kina, vil en få et dårlig mål på ulikheten i verden ettersom en da ikke vil få med seg ulikheten innad i Kina, forklarer Moene.

Han mener uansett at Almås´ studie er viktig, og at avhandlingen ikke minst sier noe om usikkerheten i de tallene man opererer med.

- Denne studien viser at vi egentlig ikke vet så mye. Alle målinger stammer gjerne fra små utvalg, og hvor representativt det utvalget er blir viktig for hvor pålitelige tall vi kan komme frem til. En må også være nøye med å angi usikkerheten i anslagene, og det minnes vi på gjennom Almås´ studie, påpeker Moene.

Powered by Labrador CMS
If you change your mind, click the settings slider icon to let Chrome send you desktop notifications.