Valg 2021: Dette mener partiene om bistand og utvikling

Flere frivillige organisasjoner forsøkte å løfte fram bistand og utviklingspolitikk under Arendalsuka. Og denne uka inviterte Plan International Norge til partidebatt med tittelen «Jenter venter». Alle partiene som stilte, understreket at det er viktig å fortsette arbeidet for å sikre jenters rettigheter, men var uenig om mye annet. Fremskrittspartiet var det eneste stortingspartiet som ikke deltok.

Med unntak av Høyre og Frp er alle partiene enige om at minst en prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) fortsatt skal gå til bistand. Ettersom BNI forventes å øke neste år vil det trolig være en eller to milliarder kroner mer å rutte med på bistandsbudsjettet.

Plan ønsker at minst en milliard kroner skal øremerkes tenåringsjenter for å fremme deres rettigheter og bedre deres muligheter i samfunnet. Et så spesifikt løfte var det få av partiene som var villig til å forplikte seg til i en debatt, men hensikten var det ingen som motsatte seg.

Partiene frontet ulike utviklingspolitiske prioriteringer under debatten som Plan arrangerte. Her er noen av uttalelsene fra debatten, intervjuer i etterkant, samt utdrag fra parti- og stortingsprogrammene:

Rødt

- Det er vanskelig å snakke om bistand og jenter uten å se på strukturene som rammer jenter hardest, sier Benedikte Pryneid Hansen (Rødt). Hun trekker fram kapitalflukt og handelsavtaler der fattige land mister handlingsrom som eksempler på strukturer som rammer fattige. Rødt vil satse på å bygge folkelige organisasjoner på grasrota, inkludert kvinneorganisasjoner

Pryneid Hansen uttrykte skepsis til Norfund, spesielt deres drift av plantasjer i Afrika.

- Vi sier ikke at alt Norfund gjør er dårlig, men vil stille enda strengere krav til jobbskaping, sier hun.

Partiet vil også stille krav til norske bedrifter i utlandet om klima, jenters rettigheter og skatt.

Dette er noen av punktene Rødt har i partiprogrammet:

• At minst 1 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) brukes til samfunnsutvikling i fattige land, med prosjekter som støtter opp om demokratisk organisering, og som gjerne kan kanaliseres gjennom sivilsamfunnsaktører som fagbevegelsen.
• At internasjonale miljøtiltak til alles beste og utgifter til flyktningarbeid i Norge ikke dekkes over bistandsbudsjettet.
• Slette gjeld til utviklingsland.
• Avvikle dagens praksis med å gi næringslivsstøtte kamuflert som bistand, og arbeide for at midlene ikke går til kommersielle aktører innenfor offentlig tjenesteyting.
• Jobbe for en utviklingspolitikk som styrker fagbevegelsen, urfolk og folkelige organisasjoner i sør, og som fremmer demokratisk organisering, lokal ressursforvaltning og matproduksjon, tilgang til reint vann og bedre tilgang til gode helse- og utdanningstjenester.

Senterpartiet

Bjørg Sandkjær (Sp) menerlat det har vært en del framgang på utviklingsfronten: At flere jenter går på skole og har tilgang på prevensjon.

- Det er likevel grunn til bekymring: Koronapandemien har gått hardt utover jenter; klimakrisen ødelegger livsgrunnlaget for mange; og det er en sterk global motstand mot likestilling og kvinners rettigheter. Det er skremmende. Det er hele tiden en trussel om tilbakeslag. Norge har en rolle i Sikkerhetsrådet, gjennom bistandssamarbeid og støtte til grasrotorganisasjoner for å sikre at utviklingen går i riktig retning, sier Sandkjær.

Landbruket er nok det området som Senterpartiet fronter mest i bistandsdebatten.

- Norge har ikke prioritert landbruket på mange år. Nå ønsker vi å få til økt samarbeid med internasjonale organisasjoner. Det har vært et stort problem at landbruksektoren strever med å få tilgang til lån og finansiering samt adgang til markeder. Dette er en sak vi kommer til å løfte fram, sier Sandkjær.

Dette står i partiets handlingsplan:

• At Norge skal bevilge minst 1 % av BNI til utviklingshjelp. Oppfyllelse av bærekraftmålene må være en hovedmålsetting i stortingsperioden 2021-2025, og særlig retten til vann, mat og helse.
• Bruke norsk bistandspolitikk aktivt for å sikre verdens voksende befolkning nok mat. Det må samtidig satses på klimasmart landbruk for å redusere utslippene og forebygge negative konsekvenser av klimaendringene. Dette innebærer at en større andel av bistandsmidlene må gå til landbruk.
• Videreføre Norges ledende rolle globalt for å sikre tilgang til utdanning under humanitære kriser.
• Utnytte og initiere fornybare energiløsninger med blant annet solenergi.
• Arbeide for at kvinner og barn i hele verden får rett til å foreta egne valg og bestemme over sine egne kropper og eget liv. Det er særlig viktig å prioritere kvinner og barn i krisesituasjoner, siden de da er sårbare for overgrep og menneskehandel.
  
  

Sosialistisk Venstreparti

Kampen mot kapitalflukt fra utviklingsland er en viktig sak for SV.

- Vi må bekjempe ulikhetskrisen, bidra til å redusere arbeidsledighet og bedre forholdene for folk flest, sier Marian Hussein (SV).

Samtidig mener hun det er viktig at Norge marker seg i rettighetsspørsmål i Sikkerhetsrådet.

- Utdanning er viktig, men jenters situasjon er avhengig av så mye mer. Alt henger sammen, sier Hussein.

SVs handlingsplan slår fast at partiet vil:

• Styrke den skatterelaterte utviklingspolitikken og arbeidet for økt offentlig nasjonal ressursmobilisering, for eksempel gjennom Skatt for utvikling.
• Styrke og utvikle tiltak som innebærer direkte pengeoverføringer og støtte til lands sosiale og universelle velferdsordninger, som for eksempel barnetrygd.
• At bistand innen utdanning og helse skal støtte opp om utviklingslands egen evne til å gjøre grunnleggende velferdstjenester gratis for alle, med god kvalitet. Norsk bistand skal ikke gå til profittbasert velferd, men bidra til å styrke de offentlige og ikke-kommersielle systemene.
• Sikre større grad av gjensidighet i internasjonaliseringssamarbeid i høyere utdanning i Norge og det globale sør.
• At innsatsen på landbruk, fiskeri og matsikkerhet skal bidra til å øke produktiviteten i matproduksjonen, med vekt på småbønder og fiskere.
• Øke Norges bidrag til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land i tråd med Norges historiske ansvar og økonomiske kapasitet.

Venstre

Også Torild Skogsholm (V) påpeker at det har vært framgang på noen felt. Mødredødelighet her gått ned, men det er en lang vei å gå.

- Klima, likestilling og reproduktiv helse er noe av det viktigste vi skal kjempe for, sier Skogsholm.

Samtidig understreker hun viktigheten av jobbskaping.

- I Norge har kvinners yrkesdeltagelse betydd mer enn oljesektoren. Det ser vi også i resten av verden, sier Skogsholm. Hun trekker fram at sivilsamfunnsgrupper som driver med mikrofinans er en måte å løfte kvinner ut av ekstrem fattigdom.

- Satsing på næringsliv og jobbskaping er kompleks. Kunnskap er viktig, næringsutvikling påvirkes av lovverket i enkelte land. Gode lokale nettverk er avgjørende for å få det til.

I valgprogrammet heter det at Venstre vil:

• Få mer ut av bistandssatsingen ved å spesialisere og konsentrere utviklingsmidlene til færre land og færre formål.
• Bistand skal bidra til at land kan stå på egne ben. Derfor vil vi prioritere midler til tiltak som fremmer menneskerettigheter, rettferdig skattesystem, rettsstat og demokrati, og som bekjemper korrupsjon.
• Å styrke klimabistanden er viktig for å nå målene i Parisavtalen og mobilisere til felles innsats. Derfor vil vi styrke klima- og skogprosjektet og bidra til annen bistand som tar vare på natur, kutter klimagassutslipp og styrker fornybar energi.
• Frihet handler også om likestilling. Derfor er vi opptatt av at norsk utviklingsstøtte bidrar til likestilling.

Arbeiderpartiet

Lederen for forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt, påpeker at Arbeiderpartiet har fem hovedprioteringer:

• Klima, skog og miljøvennlig jordbruk
• Fornybar energi
• Abort og prevensjon
• Humanitær hjelp
• Rettferdig fordeling

- Du viser til de fem hovedprioriteringene til Ap, samtidig sa du at Ap vil stå ved alle forpliktelsene til denne regjeringen. Betyr det at en dreining mot områdene dere prioriterer vil skje gradvis? Og vil utdanningsbistanden stå mindre høyt i kurs på sikt?

- Arbeiderpartiet har stemt for alle bevilgninger til utdanningsbistand de siste åtte årene. Her er det ikke politisk uenighet. Vi er opptatt av at Norge som utviklingsaktør skal være til å stole på og vil respektere inngåtte politiske forpliktelser, blant annet innen utdanningsbistand. Men når vi sier at å forene klima- og utviklingspolitikk blir den viktige utviklingspolitiske oppgaven de neste fire årene, med satsing på ren energi som den største enkeltsatsingen, så betyr det at det er her budsjettveksten vil være størst, sier Huitfeldt til Bistandsaktuelt.

- Under debattmøtet sa du at «vi skal gi penger til gode prosjekter, men vi vil se at de fører til reelle samfunnsendringer». Kan du utdype dette?

- Arbeiderpartiets tilnærming er at målet for utviklingspolitikken må være samfunnsendring. Tradisjonell «gavebistand» blir stadig mindre viktig. Utviklingspolitikk er også politikk, sier Huitfeldt.

Hun mener det er viktig å høre på afrikanske politikere som er mer opptatt av investeringer enn gaver. Arbeiderpartiet mener at Norfund er viktig i den sammenheng for å få til økte investeringer og jobbskaping.

Om bistandspolitikken skriver Ap at de vil:

• Bygge en utviklingspolitikk basert på sosialdemokratiske verdier som frihet, likhet, demokrati og solidaritet. Et sterkt sivilt samfunn, en god fordelingspolitikk, en sterk offentlig sektor og fokus på samarbeid må være bærende for vår politikk.
• Holde fast ved at bistanden skal utgjøre minst 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), og rette oppmerksomheten mot effekt og kvalitet på utviklingsbistanden.
• Fortsette med å målrette bistanden ut ifra hvor vi kan utgjøre en forskjell, hvor vi har særlige fortrinn, og hvor vi gjennom norsk bistandsinnsats kan utløse andre pengestrømmer som bidrar til utvikling.

Kristelig Folkeparti

- Vi må bygge sivilsamfunnets muskler sterkere i utviklingsland, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein. For å skape flere jobber som kan løfte både jenter og andre ser han for seg et tettere samarbeid mellom sivilsamfunn, næringsliv og bistand.

I partiet stortingsprogram heter det at KrF vil:

• Konsentrere bistanden der den trengs mest, og sette av minst 70 prosent av bistanden til langsiktig fattigdomsbekjempelse i de fattigste landene.
• At norske myndigheter skal arbeide aktivt i OECD/DAC og andre relevante arenaer for at bistandsdefinisjonen ikke skal utvides, og at norske posisjoner knyttet til den internasjonale bistandsdefinisjonen bør forankres i Stortinget.
• Videreføre den geografiske konsentrasjonen av den bilaterale bistanden, slik at den går til et begrenset antall land. Bistanden bør i hovedsak konsentreres om de fattigste landene, særlig i Afrika sør for Sahara. Konsentrasjon og eventuell utfasing må gjøres forsiktig, over noe tid, og i samarbeid med både partnere i mottakerland og i Norge.
• At tiltak som skal redusere klimaendringene hentes fra andre poster i statsbudsjettet enn bistandsposten.
• At all bistand til partnerland med fungerende demokrati skal være mottakerorientert og basert på langsiktige bistandsavtaler med myndighetene i partnerlandene.
• At i land der myndighetene ikke har et menneskerettighetsfokus skal en høyere andel av norsk bistand kanaliseres gjennom sivilsamfunnet og aktører som bidrar til å holde myndighetene ansvarlige.
• Øke bistanden som forvaltes gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner, særlig i de mest sårbare landene.
• At klimafinansieringen må trappes opp i tråd med en rettferdig ansvarsfordeling. Økningen i norsk klimafinansiering må være ny og addisjonell, den må altså komme i tillegg til tradisjonell bistand.

Miljøpartiet de grønne

- Land som Afghanistan, Mali og Somalia har ulike utfordringer. Bistand er viktigere nå enn før pandemien. Men bistandens mål må være å gjøre seg selv overflødig på sikt, sier Marion Godager Tveter (MDG).

- Vi ønsker faktisk å doble bistanden.

Partiet ønsker at det settes av 1 prosent av BNI, i tillegg til bistand, som øremerkes klima og naturtiltak.

- Problemet med norsk utviklingspolitikk er at det ikke er samstemt med resten av norsk politikk. Vi vil at en ny regjering skal stille krav til at næringslivet tar hensyn til klima, sier Godager Tveter.

I arbeidsprogrammet slår MDG fast at de vil:

• Innføre en klima- og naturprosent i bistanden, hvor et beløp tilsvarende én prosent av nasjonalinntekten (BNI) overføres årlig fra Oljefondet til klimatiltak, klimatilpasning og naturbevaring i utviklingsland.
• Doble støtten til klima- og skoginitiativet og utvide det til et internasjonalt naturprosjekt, som i tillegg til regnskog skal bidra til bevaring av våtmarker, mangroveskoger og sjøgressenger.
• Avvikle bistandsprogrammet Olje for utvikling og overføre ressursene til Ren energi for utvikling med vekt på å utvikle lokal produksjon og eierskap.
• Gjøre Hav for utvikling til et storskala, langsiktig program for kunnskaps- og kapasitetsbygging om helhetlig havforvaltning globalt.
• Prioritere programmet Landbruk for utvikling og et bærekraftig, mindre ressurskrevende jordbruk i norsk utviklingssamarbeid, og bruke en større andel av bistanden til å støtte bærekraftig og klimarobust matproduksjon for lokale behov.
• Sikre tilgang til ren energi ved å styrke garantiordningen for investeringer i fornybar energi i utviklingsland.

Høyre

- Høyre har en klar prioritering: Klima, rene hav og jenters utdanning, sier Alexander Zlatanos Ibsen (H). Solberg-regjeringen har hatt utdanning som en av sine viktigste saker de siste åtte årene.

I partiprogrammet skriver Høyre at de vil:

• Redusere midlene som brukes til bistand, og erstatte dagens prosentmål for pengebruk med klare resultatmål for bistanden.
• Gjennomgå norske utviklingsmidler for å sikre mer målbare resultater og sørge for åpenhet om bruk av bistanden

Fremskrittspartiet

Christian Tybring-Gjedde, utenrikspolitisk talsperson (FrP) sa dette til Bistandsaktuelt for to uker siden:

- FrP måler ikke bistand i hvem «gir mest». Vi stiller krav om deltakelse også fra mottakerland og vi måler suksessrate etter hvor mange som blir uavhengig av bistand. I dag er det rekordmange som sulter, korrupsjonen er høy og regionale konflikter er økende. Norsk bistand slik den i dag utøves og er organisert bidrar til å forsterke disse tendensene. Det er ikke positivt for noen. Verken for giver eller mottaker. Og det er ødeleggende for mottakerlandene.

I partiprogrammet til Fremskrittspartiet står det at partiet vil:

• Finansiere bistandsprosjekter i land som vil akseptere asylsentre på sitt territorium og fungere som trygge tredjeland
• Bruke betydelige deler av bistandsbudsjettet på flyktningeleirer og land i nærområdene til krig og konflikt for å bedre situasjonen for mennesker på flukt og lokalbefolkningen i området
• Innføre frihandel ved å bygge ned importrestriksjoner som særlig rammer u-land
• Oppmuntre til frivillig bistand gjennom humanitære organisasjoner
• Gi hjelp til land som uforskyldt er kommet i nød ved naturkatastrofer og tilsvarende
• Unngå at norsk bistand bidrar til korrupsjon og terrorisme begrense bistandsbudsjettet til maksimalt 0,7 % av BNI (bruttonasjonalinntekt)
• At Norge viser sin støtte til demokratiske stater som er utsatt for internasjonal terrorisme eller trusler fra andre land
• At fungerende returavtaler skal være en forutsetning for å motta norsk bistand