Donér-knappen – bistandens nye gull?

I vinter startet Camilla Ahamath fra Bergen årets hittil mest omtalte kronerulling.Innsamlingen Soldiers of Are og Odin – Fundraiser for Leger Uten Grenser var en motreaksjon på støtten Sylvi Listhaugs fikk etter sitt omstridte Facebook-innlegg, hvor den daværende justisministeren anklaget Arbeiderpartiet for å være mer opptatt av «terroristers rettigheter enn nasjonens sikkerhet».

Gjennom Facebooks nye verktøy Fundraiser samlet Ahamath inn drøyt 17 millioner kroner til Leger Uten Grenser –0 på egen hånd. Slike beløp må organisasjonens markedsavdelinger vanligvis bruke mye ressurser på å samle inn. Hadde bistandsbransjen bevitnet en liten revolusjon?

– Denne kampanjen viste hvilket potensial som ligger i Facebooks fundraiser. Men om det vil skje igjen, det er vanskelig å si, sier Nils Mørk, kommunikasjonssjef i Leger Uten Grenser.

80 millioner til flomofre

Facebooks første verktøy for fundraising – donate-knappen – ble lansert i USA allerede i 2013. Brukere kunne med et enkelt tastetrykk gi penger via organisasjonenes Facebook-side. Tre år senere fikk brukere mulighet til å starte egne innsamlinger, og i fjor åpnet nettgiganten for såkalte «bursdagsinnsamlinger», hvor jubilantens venner kan gi penger til en god sak. Facebook fjernet samtidig avgiften på veldedige pengegaver.

Ifølge generalsekretær Siri Nodland i bransjeorganet Norges innsamlingsråd ligger styrken til denne typen aksjoner i at de ofte er følelsesladde og personlige.

– Har du en venn som starter en innsamling på Facebook, så er det lett å gi. Dessuten er det mange som ønsker å vise hva de er engasjerte i, og det får de gjort på Facebook, sier hun.

Hvor mye som er samlet inn via de nye tjenestene, oppgir ikke Facebook. Men sannsynligvis er det snakk om store beløp. For eksempel ble det samlet inn 10 millioner dollar – rundt 80 millioner kroner – til ofrene etter orkanen Harvey, som rammet Texas i fjor. Facebook-sjef Mark Zuckerberg skal også opprette et eget fond for å matche utvalgte Facebook-innsamlinger med totalt 50 millioner dollar i året.

Denne utviklingen kan få store konsekvenser for bistandsbransjen, mener Paul de Gregorio i konsulentbyrået Open. Ifølge briten, som har jobbet med fundraising i Greenpeace, Amnesty, Oxfam og Redd Barna, har Facebook «potensial til å endre hele den globale fundraising-sektoren», da svært mange (mulige) givere tilbringer mye tid her.

– I fremtiden er det sannsynlig at fundraising vil handle mer om å skape engasjement og bygge digitale fellesskap enn å sende reklame i etermediene. Hvilket sted er mer egnet til dette enn Facebook? spør Gregorio.

Fortsatt små beløp

Men foreløpig har norske organisasjoner – bortsett fra Leger Uten Grenser – fått inn relativt beskjedne beløp fra Facebooks nye tjeneste. Redd Barna var med på utrullingen av de nye funksjonene høsten 2017, og har hittil fått inn 640 000 kroner. Til sammenligning fikk organisasjonen i fjor inn 297 millioner kroner via tradisjonelle innsamlingskanaler, som medlemskap og fadderordninger.

Utfordringen er at Facebook fundraisers er vanskelig å «skalere», mener Klaus Damlien, seksjonsleder for markedsføring og digitale kanaler i Redd Barna. Pengene kommer inn uten at organisasjonen må reklamere for innsamlingene, men samtidig kan ikke Redd Barna promotere muligheten til å opprette slike innsamlinger.

Og Facebook-innsamlinger som Redd Barna starter selv, har på langt nær samme effekt som de private innsamlingene, forteller Damlien.

– Facebook er en viktig kanal, ikke som følge av at Facebook har opprettet disse givermulighetene, men heller fordi det er der vi kan nå våre støttemedlemmer og finne nye givere som bryr seg om arbeidet vårt, sier han.

Flyktninghjelpen har fått inn totalt 150.000 kroner siden desember. Antallet innsamlinger og størrelsen på beløpene har imidlertid steget jevnt, ifølge sosiale medier-ansvarlig Gro Kirkeby. Hun tør likevel ikke si om dette kan bli stort i fremtiden.

– Det er vanskelig å si, men vi ser allerede nå at dette er et populært alternativ til tradisjonelle gaver i bursdager og bryllup, eller når folk ønsker å hjelpe i en akutt krise. Potensialet for å nå ut til flere mennesker er stort, da de fleste nordmenn bruker Facebook i en eller annen form, sier hun.

Plan Norge har fått inn omtrent 70.000 kroner siden desember. Til sammenligning fikk Plan inn drøyt 400 millioner kroner fra sine faddere i fjor. Kommunikasjonssjef Siv Meisingseth er usikker på om innsamling på Facebook blir viktig fremover.

– Innsamlingsverktøy som er lavterskel og tilgjengelige for folk, har i alle fall et godt utgangspunkt for videre vekst. Men det er ikke store beløp vi tar inn, og dette er heller ikke noe vi har satset på, men vi ser at det har potensial, sier hun.

Voksende marked

I Norge finnes det allerede flere fundraising-tjenester som Spleis.no, Minaksjon.no og Bidra.no. Flere av organisasjonene lar dessuten privatpersoner starte egne innsamlinger på nettsidene sine.

Men nisjen Facebook beveger seg inn i, er i vekst. 10 prosent av alle innsamlede midler kom inn via sosiale medier i 2016, ifølge en rapport konsulentfirmaet Deloitte har laget. Innsamlingsrådets generalsekretær Siri Nodland tror at andelen bare blir større.

– Når Deloitte utarbeider rapporten igjen høsten 2018, vil vi trolig se en betydelig utvikling på dette feltet, sier hun.

Ifølge Deloitte-rapporten var fortsatt tradisjonell fundraising, som brev i posten, den viktigste innsamlingskanalen i 2016. Organisasjonene vil fortsatt være avhengig av varierte inntektskilder, mener flere av organisasjonene vi har snakket med.

En grunn er at Facebook er uforutsigbart, med skiftende funksjoner og algoritmer. Potensielle givere kan kvie seg for å gi opplysninger til et selskap som er anklaget for å selge slik informasjon videre. Dessuten handler aksjoner i sosiale medier ofte om sak og ikke organisasjon. Organisasjonene mottar kanskje penger, men verver ikke nødvendigvis medlemmene og fadderne de er avhengige av for å drive langsiktig.

– Innsamling i sosiale medier vil helt klart endre fremtidens innsamlingsmetoder, men vi tror ikke at vi har sett de endelige virkemidlene for fremtidig inntektsskapende virksomhet, avslutter Nodland.