Utviklingsland har akkurat blitt 2000 milliarder kroner rikere

18 måneder etter at pandemien startet stiller verdenssamfunnet nå opp med en gigantisk sum penger i form av økt kreditt til utviklingsland som sliter med å finansiere tiltak mot pandemien.

2000 milliarder kroner tilsvarer en sjettedel av det norske Oljefondet, eller betydelig mer enn det verden gir i bistand på ett år. Pengene kommer i form av en økning i såkalte spesielle trekkrettigheter i IMF, der alle land i verden er medlemmer. På engelsk heter dette special drawing rights (SDR).

Sist IMF gjorde en tilsvarende utvidelse av SDR var i 2009, i kjølvannet av den globale finanskrisa, som truet med å bryte ned økonomien i mange rike land.

Nå i 2021 er det særlig behovet i utviklingsland under pandemien som er i fokus. Utviklingsland har ikke hatt de samme ressursene som rike land til å beskytte egne innbyggere under koronapandemien. Den nye utvidelsen av SDR trådde i kraft mandag.

Trådde i kraft mandag

SDR er en internasjonal reservevaluta. SDR kan også brukes til å kjøpe vaksiner eller betale gjeld. Den må da veksles inn i dollar eller andre valutaer, og det betales en lav rente til IMF inntil pengene er tilbake. Renta er i dag på 0,1 prosent.

Rike land har i fjor og i år brukt enorme summer på å demme opp for de økonomiske kostnadene av koronapandemien. Overføringer til folk som har mistet inntekt, støtte til næringsliv i krise og andre tiltak har i rike land kostet opp mot 15-20 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Lavinntektsland har ikke hatt de samme mulighetene til å bla opp fra lommeboka eller låne. IMF-tall sier at denne gruppa land til sammenligning kun har brukt kun 2 prosent av BNP. Det er dette SDR-tildelingen skal bøte på.

Vil bekjempe pandemien

- Tildelingen er en betydelig vitamininnsprøytning for verden, og om den brukes klokt, en unik mulighet til å bekjempe denne krisa, sier IMF-sjef Kristalina Georgieva i en pressemelding.

Hun mener IMFs utvidelse av SDR i 2009 hadde stor betydning for å få verden på føttene etter finanskrisa, og at den nye tildelingen av SDR kan spille en tilsvarende rolle for land som fortsatt er økonomisk hardt rammet av pandemien.

Utvidelse av SDR har blitt diskutert i internasjonale forum i halvannet år. USA har en dominerende rolle i IMF. Under president Donald Trump blokkerte landet lenge alle forslag. Joe Biden snudde om på dette og åpnet for det historiske vedtaket. Utvidelsen er den største IMF noen gang har gjort.

Forslaget ble endelig godkjent av IMFs styrende organer i sommer. IMFs regler sier at alle land må få en samtidig økning av sine SDR. Derfor er også rike land omfattet av tildelingen. Dette på tross av at rike land i dagens situasjon kan låne penger på annen måte og derfor ikke har samme behov for økt tilgang på penger gjennom IMF.

Norge «fikk» 45 milliarder kroner over natta

Den samlede vedtatte økningen i SDR er på nærmere 6000 milliarder kroner. To tredeler av dette går til rike land.

Norge har for eksempel over natta fått økt sine trekkrettigheter med 45,5 milliarder kroner. Det tilsvarer mer enn et norsk bistandsbudsjett.

Internasjonalt har en rekke politikere, organisasjoner og tenketanker tatt til orde for at rike land må overføre verdien av den økte kreditt-tilgangen de nå har fått, til fattige land.

Argumentet for en slik overføring er at SDR-utvidelsen da vil få større positiv virkning i utviklingsland, og at mange rike land uansett ikke trenger de økte økonomiske ressursene de nå blir tilført.

Det er foreløpig ikke klart om de rike landene vil dele, og hvordan. Et av spørsmålene er om SDR skal gis bort eller lånes bort.

Se dette kartet for oversikt over hva hvert enkelt land får tildelt (1 SDR = 12,6 norske kroner). Den amerikanske gjeldsletteorganisasjonen Jubilee USA Network har publisert en liste over hva ulike land er tildelt målt i dollar.

Krav om deling med fattige land

Noen rike land har allerede kommet med løfter om styrking av IMFs Poverty Reduction and Growth Trust, et fond som brukes til å gi rimelige lån til lavinntektsland. IMF arbeider i tillegg med opprettelse av et nytt fond som også kan gi lån til mellominntektsland.

Det er også foreslått løsninger for overføring fra rike land til fattige land utenfor IMF-systemet. I et notat fra den amerikanske tenketanken Center for Global Development pekes det på at et argument for å holde pengeoverføringene innad i IMF er at det blir lettere å ha innsyn i hva pengene går til.

Et argument for å holde overføringene utenfor IMF, er at de da kan unntas betingelser som IMF ofte legger på slike lån.

- Trenger å få ned gjeld

Thea Sofie Rusten Grastveit, politisk rådgiver i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, mener at SDR-tildelingen i seg selv ikke vil løse problemene mange utviklingsland står oppe i. SLUG er en organisasjon som særlig arbeider med utviklingslands gjeld, og Rusten Grastveit mener at det er økende gjeld som er den store utfordringen.

- Dersom en overfører SDR på en slik måte at det får ned landenes gjeld, og de dermed får mulighet til å bruke penger på helse og utdanning, vil det være positivt, sier hun.

Samtidig advarer hun mot at økt tilføring av ressurser også kan bety at land med stor gjeldsbelastning akkurat greier å holde seg flytende. Det kan bety at de bare skyver problemene foran seg. På lengre sikt kommer man ikke utenom nedskriving av gjeld, mener Rusten Grastveit.

- Norge bør ta initiativ til å finne en felles global løsning for refordeling av rike lands ekstra SDR som kan redusere utviklingslandenes gjeldsbyrde, sier hun.

Mener rike land bør gi, ikke låne ut

Rusten Grastveit mener at rike land som vil overføre sine SDR, bør gjøre dette som gaver, heller enn lån. Hun påpeker at overføring i form av lån vil øke gjeldsbyrden for utviklingslandene.

- Det løser ikke gjeldskrisa. Selv om det er tilnærmet null i rente, er det likevel gjeld, sier hun.

Pandemien er har forverret situasjonen i mange land. FNs utviklingsorganisasjon UNDP advarer i en rapport om at 72 lav- og mellominntektsland nå står i fare for å ikke å greie å betjene sin gjeld i åra som kommer.

Eurodad, en europeisk organisasjon med gjeld og utvikling som arbeidsfelt, har tatt til orde for at SDR-utvidelsen burde vært fem ganger høyere enn det som nå er vedtatt.

Organisasjonen har beregnet at andelen av SDR-utvidelsen som går land i Afrika sør for Sahara vil være på om lag 200 milliarder kroner. Dette vil ifølge Eurodads utregninger bli mer enn spist opp av det de samme landene bruker på renter og avdrag på offentlig gjeld på ett år.

Har hatt norsk støtte

Norske myndigheter har støttet retildeling av SDR. Statssekretær Sverre Vatnar (KrF) i Finansdepartementet sa tidligere i år til Bistandsaktuelt at ønsket om å hjelpe de mest utsatte landene er en viktig årsak.

- Vi har vært svært positive til ny tildeling av SDR helt siden forslaget kom opp i fjor. I den kritiske situasjonen pandemien har skapt, er det viktig at verdenssamfunnet støtter de mest sårbare landene, mente Vatnar.

Når det gjelder overføring av SDR fra Norge og andre rike land til utviklingsland, har Norge ikke vært blant de ivrigste forkjemperne. Norske myndigheter har ikke flagget om de ønsker å være med på internasjonale initiativ på området.

I en epost til Bistandsaktuelt skriver Vatnar i dag at det for Norges del vil være det samme om norske bidrag til sårbare land er i form av SDR eller i dollar eller andre valutaer, og at det uansett vil dreie seg om bevilgninger på bistandsbudsjettet.