Velskrevet om USAs maktarroganse i Irak

Mange kritiske bøker har vært skrevet om krigen i Irak. Men få inneholder en så drepende kritikk av Bush-administrasjonens Irak-politikk som «The End of Iraq». Undertittelen på boka er «Hvordan amerikansk inkompetanse skapte en krig uten ende». Med sin bakgrunn er Galbraith en kritiker man ikke uten videre kan avfeie.
Ifølge forfatteren ble Bush-administrasjonens ambisjoner om et demokratisk Irak etter Saddam Hussein lagt i grus på grunn av arroganse, uvitenhet og politisk feighet. USA fjernet ikke bare den irakiske diktator, men knuste de institusjoner som holdt landet sammen: hæren, sikkerhetsapparatet og Baath-partiet. Dermed bortfalt grunnlaget for en egen irakisk stat og troen på smitteeffekten av et demokratisk Irak på de andre landene i Midt-Østen.
Bush-administrasjonen undervurderte de dype religiøse og etniske skiller i det irakiske samfunn og valgte å overse de mange advarslene om sammenbrudd i lov og orden etter Saddam Husseins fall. I stedet trodde kretsen rundt Bush at befolkningen i Irak ville hilse de amerikanske styrkene velkommen som befriere, og at irakisk politi og forvaltning ville forbli på post. Bush-administrasjonen unnlot å bevilge nok penger til gjenoppbyggingen av landet eller sende flere amerikanske tropper med ansvaret for å opprettholde lov og orden. Kaoset og anarkiet som fulgte og okkupasjonsstyrkenes manglende evne til å gjenopprette essensielle tjenester, påførte sivilbefolkningen enorme lidelser. Plyndringen av nasjonalmuseet i Bagdad med sine uvurderlige kunstskatter er også deprimerende lesning.
Forfatteren kritiserer også Bush-administrasjonen for å legge mer vekt på ideologisk forankring enn kunnskaper. Beskrivelsen av den kjepphøye diplomaten Paul Bremers tid som USAs øverste sivile representant i Irak nærmere seg det tragikomiske.
Galbraith slår fast at det moderne Irak alltid har vært en kunstig statsdannelse, holdt sammen med makt av Saddam Hussein og landets sunni-muslimske mindretall. USA må nå ta konsekvensen av at Irak har gått i oppløsning, samtidig som de skal takle et pro-vestlig Kurdistan i nord, en iran-dominert shia-muslimsk enhet i sør og en kaotisk sunni-arabisk region i midten. I stedet for å kjempe mot realitetene på bakken, bør USA søke å stanse en stadig blodigere og farligere borgerkrig før den sprer seg til andre land i regionen. Hvis prisen for å holde Irak sammen er et nytt diktatur, er prisen for høy, mener forfatteren.
«The End of Iraq» gir en levende fremstilling av de mange fatale feiltrinnene og den vaklevorenheten som har preget den amerikanske okkupasjonen av Irak. Den største feilen er etter Galbraiths mening at Bush-administrasjonen mener at den er mer kvalifisert til å bestemme Iraks fremtid enn irakerne selv.
Forfatterens sympatier for kurderne og for en egen kurdisk stat går som en rød tråd gjennom boka.
Her blir fremstillingen til tider ensidig.