– Vi ønsker forandring, sier NORAD
– Vi er ikke ute etter å styre de frivillige organisasjonene. Men vi ønsker å trekke dem mer inn i det langsiktige planleggingsarbeidet, og få til et bedre samspill mellom deres prosjekter og de landstrategiene vi legger, slik at vi kan trekke på hverandres kompetanse, sier avdelingsdirektør Else Berit Eikeland i NORAD.
Diskusjonen rundt samordning av bistanden til de frivillige organisasjonene er ikke ny. Allerede i 1992 påpekte forsker Terje Tvedt de samme tendensene som Nicaragua-rapporten.
- Man har nok vært litt redd for å ta denne debatten, av frykt for at den vil skape konflikter. Men nå er det på tide å stanse opp og stille kritiske spørsmål til hverandre, sier Eikeland, som i første rekke vil gå i gang med mer nettverksbygging mellom organisasjonene.
Eikeland peker på at til nå har ikke rammeverket rundt bevilgningene til NGOene gitt rom for koordinering eller styring fra ambassadenes eller NORADs side.
- Derfor blir det litt urettferdig når rapporten kritiserer ambassaden i Nicaragua for manglende samordning, mener hun.
I frivillige organisasjoner blir imidlertid rapporten mottatt med en dose skepsis.
- Det er ikke gitt et eneste konkret eksempel på hvordan man tenker seg at samordning skal gi synergieffekter, eller hvor og hvordan koordineringen skal skje. Samtidig skal jo ansvar og eierskap til bistandsprosjektene overføres til mottakerne. Kravet kræsjer dermed med mottakeransvaret, påpeker Roy Krøvel, daglig leder i SAIH, som driver flere prosjekter i Nicaragua.
- Dersom det blir slik at strateger her hjemme skal koordinere NGO- og stat-til-stat bistanden, kan det bli et farlig steg tilbake til det gamle ekspertveldet, mener han.
- Det er viktig å problematisere mottakeransvaret. Målet er jo å oppnå langvarig utvikling, som kan måles statistisk. Det bør være viktig også for frivillige organisasjoner, repliserer Eikeland.
