– Vi senket flaggene

– Jeg er mest fornøyd med de initiativer vi har tatt for å gjøre opp med egeninteressen i norsk og internasjonal bistand, sier den avgåtte utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson.

Publisert

På spørsmål fra Bistandsaktuelt om hva hun vurderer som sin viktigste innsats er det kampen mot egeninteressene hun trekker fram.
- Blant mange er det lenge blitt lagt for stor betydning i å vifte med egne flagg. Jeg har vært ganske klar på at disse heller bør senkes, og at behovene til de fattige må komme først i rekke, sier den tidligere statsråden.
Frafjord Johnson, som nå er tilbake i KrFs stortingsgruppe, mener at dette budskapet fra Norge også har nådd ut internasjonalt.

Nye allianser. - Som nummer to vil jeg trekke fram etablering av nye internasjonale allianser. Her tenker jeg på kontakten med de nye lederne i FN-systemet og sentrale personer i Verdensbanken, samt «Utstein-gruppen», dvs. utviklingsministrene i Storbritannia, Nederland, Tyskland og Norge. I tillegg kommer selvsagt samarbeidet med de nordiske landene, sier Frafjord Johnson. Hun mener at disse «likesinnede» landene, ved å opptre samlet, har klart oppnå bedre resultater.
- Dette har vi gjort særlig på gjeldsområdet og i arbeidet for å styrke giverkoordinering, understreker Frafjord Johnson.

Gjeldsplanen. Hun legger også vekt på den norske gjeldsplanen og arbeidet med gjeldslette på det internasjonale planet. - Dette er svært viktig. Vi har også lagt betydningsfulle løp i forhold til fokus på fattigdom, strategi for næringsutvikling i sør, satsing på demokrati, bekjempelse av korrupsjon og menneskerettigheter.
- Men det gjenstår mye i forhold til gjennomføring og oppfølging, og sånn sett skulle jeg gjerne ha fullført løpet. Jeg skulle gjerne ha tatt fatt på å tilpasse bistandsforvaltningen til den nye tid. Her er mye ugjort! sier KrF-politikeren som avviser å utdype hva som i tilfelle burde gjøres.

Bistandens avbinding. Når det gjelder kampen mot egeninteressen framholder Hilde Frafjord Johnson at alle store OECD/DAC-giverland - med unntak av Japan og Frankrike - nå har satt mottakerorientering i førersetet ved å støtte opp om avbinding av bistand til de fattigste landene. - Danmark ble med etter et kompromiss, tilføyer hun.
- Du har gått sterkt inn for det som er blitt kalt avbinding av bistand. Likevel har vi nettopp sett at norsk næringsliv har fått kontrakter for til sammen over 50 millioner kroner i Kosovo uten noen form for konkurranse?
- Siden dette var Vollebæks ansvarsområde er det ikke riktig av meg å kommentere dette. Jeg vil bare trekke fram det faktum at norske bedrifter ble ekskludert i forhold til EU-midler, og at det var bakgrunnen for at man fra norsk side valgte å gjøre et unntak. 50 millioner er for øvrig en relativt liten andel av den samlede norske bistanden på 800 millioner til Balkan og Sørøst-Europa.

De frivillige organisasjonene. - Burde ikke innsatsen mot avbinding også rettes mot de frivillige organisasjonene? Bare «de fem store» mottar jo årlig statsoverføringer som er mer enn det dobbelte av de samlede overføringer til næringslivet?
- Jeg vil ikke kalle dette bundet bistand. Bundet bistand dreier seg om at mottakerne er pålagt å kjøpe varer og tjenester fra giveren. For øvrig konkurrerer organisasjonene kvalitetsmessig - i forhold til hva de leverer inn av forslag til prosjekter. Jeg vil også vise til at UD har satt ned en intern arbeidsgruppe for å se nærmere på de frivillige organisasjonene. NORADs arbeid og erfaringer fra blant annet Danmark vil også bli studert i den sammenhengen.

Den nye regjeringa. Når det gjelder utviklingen av norsk bistandspolitikk under Stoltenberg-regjeringa håper og tror ikke Frafjord Johnson det på bistandsområdet vil komme større endringer.
- Det som kan gi rom for bekymringer er eventuelt hvordan det skal gå med innsatsen for å bedre situasjonen for menneskerettigheter i Norge. Hun minner om at dette også var en del av hennes mandat, og hun understreker betydningen av å ha en egen statsråd som er pådriver for disse sakene.
- Det er dessuten vanskelig å være en internasjonal talsmann på dette området om man ikke først rydder i eget hus. Det er et spørsmål om troverdighet, framhever hun og nevner at det er rom for bedringer i sammenheng bruk av varetekt. Rasisme er et annet stort problemfelt.
- Til slutt; vi røper vel ingen hemmelighet ved å si at du har hatt motforestillinger knyttet til etableringen av Bistandsaktuelt?
- Jeg vil svare slik. Det er spennende med et magasin som skaper diskusjon, som blir brukt og som leses av de fleste aktører på feltet. Det trenger vi! På den andre siden er det problematisk å både skulle skape debatt og å være et regjeringsorgan, slik som Bistandsaktuelt er, i og med at NORAD er utgiver. Det blir lett noe «schizofrent» over det hele. Derfor spørs det om ikke noen bør tenke grundig over de prinsipielle problemene knyttet til nettopp dette, sier Hilde Frafjord Johnson.

Powered by Labrador CMS