Vil ha flere vaktbikkjer

Wilfred D. Kiboro og Nation Media Group er på mange måter Øst-Afrikas svar på Kjell Aamodt og Schibsted-konsernet. Som administrerende direktør for det kenyanske mediakonsernet The Nation Media Group er Kiboro sjef for et titalls aviser, flere tv- og radiostasjoner samt en rekke tidsskrifter i Kenya, Uganda og Tanzania. Kiboro er også leder for Det internasjonale presseinstituttet (IPI), som organiserer redaktører og seniorjournalister fra hele verden. Nylig besøkte han Institutt for Journalistikk (IJ) i Fredrikstad som innleder på et seminar om støtte til frie medier i utviklingsland.
- Frie og uavhengige medier er ekstremt viktig i utviklingen av unge demokratier. Medienes jobb er jo å passe på overfor den utøvende, lovgivende og dømmende myndighet. Samtidig skal mediene gi stemme til de som ikke har en egen stemme på i samfunnet, påpeker Kiboro.
- Alle snakker om godt styresett som en viktig forutsetning for utvikling. Hvis et land som Norge eller norske medier ønsker å bidra til å fremme godt styresett og pressefriheten i den tredje verden, kan dere for eksempel støtte det arbeidet som pågår for å bedre presselovene i flere land. Dere kan også støtte undersøkende og kritisk journalistikk gjennom både grunnutdanning og videreopplæring i journalistikk.

Afrikansk suksesshistorie. Mange afrikanske medier sliter med dårlig økonomi og minimale annonsemarkeder. De blir kneblet av streng medielovgivning, stengt av myndighetene fordi de er kritiske eller saksøkt og pålagt skyhøye bøter som knekker økonomien.
I skarp kontrast til denne virkeligheten står mediekonsernet Nation Media Group. Selskapet har suksess i flere land og er en av Afrikas største mediebedrifter. I Kenya har det nå om lag 75 prosent av markedet og 70 prosent av annonsemarkedet.
- Hva er hemmeligheten bak denne afrikanske suksesshistorien?
- Vi arbeider profesjonelt og har investert i journalistisk kvalitet i en årrekke. Vi har en sunn økonomi og vurderer markedet fortløpende og nøkternt. Allerede for ti år siden bestemte vi oss for å satse på den nye datateknologien, sier Kiboro.

Men folket består. Kiboro har vært leder for konsernet i 12 år, er utdannet sivilingeniør og spøker med at han har vært med på å designe pressefrihet istedenfor veier i Øst-Afrika. Tidligere har han arbeidet i blant annet Rank Xerox og i oljeindustrien.
Avisen Daily Nation ble startet av Aga Khan for 45 år siden, på slutten av Kenyas kolonitid. Det første overskuddet i konsernet kom på begynnelsen av 70-tallet, og konsernet mottar ifølge Kiboro ikke lenger noe økonomisk støtte fra Aga Khan.
- Aga Khan er fremdeles hovedaksjonær og en mann med visjoner. Han gjorde et valg: regjeringer kommer og går, mens folket består. Nation skulle være det afrikanske folkets stemme og tale massenes sak overfor koloniherren, forteller Kiboro.
- Det er fortsatt vår rettesnor; vi tar opp saker fordi de angår mannen i gata og ikke for å tjene myndighetene.

Trange kår. Ytringsfriheten hadde svært trange kår under president Daniel Arap Moi (1978-2002). Telefoner ble avlyttet, og journalister og redaktører ble fengslet og torturert. Flere kritiske medier måtte stenge, men Daily Nation klarte seg. Dette til tross for at avisa var en tydelig kritiker av Moi under hele hans regjeringstid og støttet Kibaki som overtok som president i 2002.
- En sunn økonomi er nok én av grunnene til at vi klarte det. Vi har blant annet aldri hatt statlige annonser, sier Kiboro.
- En annen viktig grunn er at den journalistiske staben hadde god utdanning i ryggen. Journalistutdanningen i Kenya ble startet allerede i kolonitiden. Dermed holdt vi et høyt faglig nivå slik at myndighetene ikke kunne ta oss på uetterrettelighet, saksøke eller bestikke journalistene.
Vi har alltid hatt daglige evalueringer av de redaksjonelle produktene. Både journalister og redaktører deltar i interne videreutviklingsprogram med rettesnoren «Let`s get it Right».
- Har pressefriheten i Kenya fått bedre kår under president Kibaki?
- Pressefrihet må man slåss kontinuerlig for. Og myndighetene må holdes ansvarlige for sine handlinger, eller mangel på sådanne, hver dag. Den nåværende regjeringen er ganske tolerant, men vi har fortsatt temmelig strenge presselover i Kenya, sier Kiboro.

Korrupsjon. - Vi hadde en underlig episode for en tid siden da den ene av presidentens koner stormet inn i redaksjonslokalene våre uanmeldt fordi hun ikke likte noe vi hadde skrevet om presidentfamilien. Det var selvfølgelig helt uakseptabelt for oss, og vi valgte å bare overse hele hendelsen, forteller direktøren.
- Kan dere ta opp ømtålige temaer som for eksempel korrupsjon?
- Korrupsjon rapporterer mediene våre om nesten daglig, også når det kan avsløres i presidentens nære krets. Men da er vi selvfølgelig meget påpasselige med at den informasjonen vi har, er til å stole på. Vi kryssjekker alle fakta for ikke å bli saksøkt etterpå. Dessuten er vi hele tiden på vakt overfor korrumpering av journalister, og vi praktiserer nulltoleranse på det området. Korrupsjon er et kjent problem i mange afrikanske land der journalistenes lønninger er lave og mange journalister ikke er fast ansatt.

Problemer. Flere av Nation Media Groups medier i Uganda og Tanzania har hatt atskillige problemer de siste årene, forteller Kiboro.
- Tidligere i høst ble radiostasjonen vår i Uganda stengt etter at en journalist rapporterte om dårlig kvalitet på presidentens helikopter i forbindelse med helikopterstyrten der Sør-Sudans leder John Garang omkom. Radiostasjonen åpnet heldigvis igjen etter en uke, ikke minst på grunn av internasjonalt press fra blant annet IPI og giverlandene, sier han.
- En av journalistene våre i Uganda laget også en sak om et rakettkjøp som var foretatt av toppsjefen i hæren, som dessuten er president Musevenis bror. Journalisten rapporterte at rakettene ikke fungerte som de skulle. Avisen ble stengt en tid mens Museveni innskjerpet forbudet mot å rapportere om «sikkerhetsspørsmål» og om presidentfamilien.