Folketallet i Kina faller for fjerde gang, mens India øker
Kinas befolkning falt for fjerde år på rad i 2025, og gikk ned med 3,39 millioner til 1,405 milliarder, viser offisielle tall publisert mandag. «Midtens rike» sakker akterut sammenlignet med det voksende India.
Publisert
Nedgangen i folketallet er større enn i 2024, ifølge nyhetsbyrået Reuters som siterer det nasjonale statistikkbyrået i Kina.
Antall fødsler i Kina falt til 7,92 millioner i 2025, det laveste nivået på flere tiår, ned fra 9,54 millioner året før. Samtidig økte antall dødsfall til 11,31 millioner, opp fra 10,93 millioner i 2024.
Kinas befolkning har krympet siden 2022 og eldes raskt. Utviklingen stikker kjepper i hjulene for myndighetenes planer om å stimulere innenlandsk forbruk og få kontroll på gjelden, ettersom hundrevis av millioner mennesker ventes å forlate arbeidsstyrken i en periode der pensjonsbudsjettene allerede er under press.
Antall ekteskap gikk kraftig ned
Antall ekteskap i Kina falt med rundt 20 prosent i 2024, det største fallet som er registrert. Litt over 6,1 millioner par registrerte ekteskap, ned fra 7,68 millioner i 2023.
Ekteskap regnes vanligvis som en ledende indikator for fødselstallene i Kina.
Demografer peker likevel på at landet kan få en svak og midlertidig økning i antall fødsler det kommende året. Årsaken er at Kina i mai i fjor åpnet for at par kan gifte seg hvor som helst i landet, og ikke bare på hjemstedet, noe som har gjort prosessen enklere.
FN mener at Indias befolkningstall gikk forbi Kinas i april 2023. India har i dag rundt 1,46 milliarder mennesker, noe som overgår befolkningen i Fastlands-Kina.
Kina nådde toppen i 2022
Kinas befolkning nådde sitt høydepunkt på 1,426 milliarder i 2022, men har deretter sunket, ifølge FN.
Verdensorganisasjonens prognoser indikerer at størrelsen på den kinesiske befolkningen kan falle til under 1 milliard før slutten av århundret. Til sammenligning forventes Indias befolkning å fortsette å vokse i flere tiår.
I 1971 hadde Kina og India nesten identiske nivåer av total fruktbarhet, med litt under seks fødsler per kvinne i løpet av livet. Fruktbarheten i Kina falt kraftig til færre enn tre fødsler per kvinne innen slutten av 1970-tallet.
For India tok det tre og et halvt tiår å oppleve den samme fruktbarhetsreduksjonen som skjedde i Kina over en syvårsperiode i løpet av 1970-tallet.
Kun 1,2 fødsler per kvinne
I 2022 hadde Kina en av verdens laveste fruktbarhetsrater (1,2 fødsler per kvinne). Indias nåværende fruktbarhetsrate (2,0 fødsler per kvinne) er rett under «erstatnings»-terskelen på 2,1, nivået som kreves for befolkningsstabilisering på lang sikt i fravær av migrasjon.
«I løpet av andre halvdel av det 20. århundre gjorde begge land en samlet innsats for å dempe rask befolkningsvekst gjennom politikk som var rettet mot fruktbarhetsnivåer. Denne politikken, sammen med investeringer i menneskelig kapital og likestilling mellom kjønnene, bidro til Kinas stupende fruktbarhetsrate på 1970-tallet og til de mer gradvise nedgangene som fulgte på 1980- og 1990-tallet», skriver FNs Department of Economic and Social Affairs.
Landene med størst befolkning etter de to gigantene India og Kina er USA (cirka 348 millioner), Indonesia, Pakistan, Nigeria, Brasil, Bangladesh, Russland og Etiopia.
Norge - en miniputt
Norge er og blir en miniputt i internasjonal sammenheng. Ifølge de nyeste offisielle tallene fra Statistisk sentralbyrå er Norges befolkning om lag 5,6 millioner innbyggere, nærmere bestemt rundt 5,59 millioner per 1. januar 2025.
Norges befolkning har økt jevnt de siste ti årene, fra rundt 5,2 millioner midt på 2010‑tallet til nær 5,6 millioner ved inngangen til 2025. Veksten har vært lavere enn på 2000‑tallet, men tok seg markant opp igjen etter 2022, særlig på grunn av innvandring fra Ukraina.
Selv om Kina har hatt en jevnt synkende befolkning de siste årene, er landets befolkning fortsatt 250 ganger større enn Norges.
