Avviser at bistandsepoken er død: – Panikken har kommet til Norge

Da Panorama nylig ga ut et magasin med en dødsannonse på forsiden og en nekrolog som leder, tok den tidligere bistandsbyråkraten og forskeren Øyvind Eggen til tastaturet.

«Forsiden er villedende og gir et direkte feilaktig inntrykk», skrev Eggen, som i dag er redaktør for Stat & Styring, på LinkedIn.

Han viste til pressens egen Vær varsom-plakat, som krever at redaktørstyrte medier ikke vinkler stoff på en måte som går lenger enn det er dekning for i innholdet.

«Det finnes nemlig ingen som helst tegn i tiden på at bistand er i ferd med å ta slutt», fortsatte Eggen på LinkedIn.

Med det som bakteppe inviterte Panoramas redaktør Emil André Erstad Eggen til denne ukens episode av podkasten Verdensproblemer. 

– Jeg mener seriøst at forsiden ga et misvisende inntrykk som det ikke var dekning for i den ellers veldig gode utgaven, som ga mange nyanser. Tittelen eller forsiden var feil, sier Eggen i episoden.

– Panikken har kommet til Norge

– Da jeg så dødsannonsen, syntes jeg at jeg så panikken i dagens bistandsindustri, som står i en av de største krisene i historien, sier Eggen i podkasten.

Han viser til omfattende internasjonale bistandskutt de siste årene, og særlig i 2025. Nesten hver fjerde bistandskrone i verden ble kuttet i fjor, ledet an av USAs president Donald Trumps sparekniv og hans tidligere allierte Elon Musks motorsag, ifølge anslag Panorama tidligere har omtalt.

Store bistandskutt kan koste hele 22,6 millioner liv innen 2030, ifølge forskning i The Lancet. Men kutt kan også ha store konsekvenser for folks jobber i det Eggen omtaler som «bistandsindustrien».

– Vi har nok levd litt trygt i Norge, for den panikken har jo vært i resten av det internasjonale bistandsapparatet. Men når gravsteinen kom på forsiden av Panorama, tenkte jeg at nå har panikken kommet til Norge, og så tok dere litt i og gikk litt for langt, mener han.

– Bistanden er kommet for å bli

Eggen ser ingen grunn til å konkludere med at bistanden er i ferd med å ta slutt.

– Det er ingen tegn i tiden på det.

Bistand er i dag en helt integrert del av den internasjonale ordenen, ifølge Eggen, som understreker at ingen land – heller ikke USA – planlegger å avvikle all bistand.

Samtidig kommer flere nye giverland til.

– Faktisk er det stadig flere land som driver bistand. Utviklingsland begynner med bistand straks de får råd.

Vil heller begrave utviklingsbegrepet 

– Det er andre ting vi kunne lagt en dødsannonse og en gravstein over, som utviklingsbegrepet slik vi kjenner det, mener Eggen.

Han forklarer at begrepet «utvikling» har blitt forstått så å si synonymt med vestlig bistand, men at det nå er i endring.

Vesten mistet sin selvsagte lederrolle i utviklingssamarbeid i 2025. Andre land som Kina, Qatar og Emiratene har derimot fått stadig større innflytelse. Det er altså ikke bistanden som er borte, men Vestens tidligere forståelse av hva bistand er – og hvem som skal bestemme over den, mener han.

Eggen har derfor et annet forslag til hva som burde stått på gravsteinen: «Det vestlige hegemoniets død.»

Samtidig kommer nok Vesten til å være den største bistandsgiveren i lang tid, tror han.

– Det er jo naturlig nok fordi vi er rikest. Men vi vil ikke få en rolle i andre lands utvikling hvis vi ikke aksepterer at vår tid med hovedrollen er over.

– Litt historieløst å erklære bistanden død

– Bistanden er kommet for å bli, og vil sannsynligvis gå tilbake til et nivå som ligner det i årene etter årtusenskiftet, tror Eggen.

Han understreker at bistanden har vært gjennom en rekke omveltninger tidligere som kanskje har vært like omfattende som den bistanden nå gjennomgår. Derfor er det ikke bare overdrevet, men også «litt historieløst» å erklære bistanden død.

Eggen tror framtidens bistand kan ligne perioden som tok slutt tidlig på 1980-tallet. Den gangen var målet å skape konkrete materielle forbedringer for fattige mennesker og myndigheter. Samtidig brukte giverlandene bistanden til å bygge politiske allianser.

Etter 1990 endret bistanden karakter. Da handlet vestlig bistand ikke lenger bare om fattigdomsreduksjon, men også om å endre andre samfunn etter liberale og vestlige ideer, forteller Eggen.

Nå kan bistanden være på vei tilbake til et sterkere fokus på materielle forbedringer og fattigdom, tror han.

Overrasket over forventningene 

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) har varslet store endringer også i norsk bistand gjennom regjeringens såkalte «prosjekt Vendepunkt».

– Det skjer enorme endringer på hele bistandsfeltet med mer krig og konflikt, økende forskjeller, store bistandskutt fra nær sagt alle andre land og klare angrep på internasjonalt samarbeid. Med så store endringer må vi spørre oss selv om vi har de riktige svarene, sa Aukrust til Panorama på Vendepunkt-lanseringen i mars.

Eggen er imidlertid skeptisk til forventningene om at Aukrusts prosess skal føre til så store endringer i norsk bistand som varslet.

Han viser til sine mangeårige erfaringer fra Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid, der han så hvor vanskelig det er å endre bistandssystemet – både institusjonelt og politisk.

– Hvis jeg må vedde på noe, tror jeg norsk bistand i framtiden kommer til å se rimelig lik ut som i dag.

– Det skjedde et epokeskifte i 2025

Mot slutten av episoden understreker Eggen på nytt at han mener forsiden på Panoramas siste papirmagasin var misvisende fordi bistanden ikke er død.

Ansvarlig redaktør Erstad forsvarer derimot forsiden:

– Som ansvarlig redaktør for denne utgaven, vil jeg si at vi trykket den basert på det store vendepunktet som skjedde i 2025. Bistanden vil selvfølgelig fortsette etter det, som vi også skriver godt om inne i magasinet, men det skjedde et epokeskifte i 2025, sier Erstad i podkasten.