Prosjekt Vendepunkt: HVA SKAL BORT?
Bistandstoppen vil kutte bistand til Gaza, Sudan og Afghanistan
Norge trenger ikke drive med ting vi ikke er gode på – eller gi bistand der lokale forhold stritter imot, sier tidligere diplomat og bistandstopp Rolf A. Vestvik.
Aktører som ikke bidrar til utvikling må åpenbart kuttes, for eksempel en del forskningsinstitusjoner og tenketanker, mener Rolf A. Vestvik.
Foto: Privat
Norge har tradisjon for å støtte mange temaer, land og aktører der norske bidrag ikke har vist nevneverdig effekt, mener mangeårig diplomat i UD og tidligere samfunnssjef i Flyktninghjelpen Rolf A. Vestvik, i sine svar til Panoramas spalte «Hva skal bort?.
1. Hva bør norsk bistand gjøre mindre av i framtida?
Matproduksjon og utdanning. Dette har vært to store satsinger i bistanden de siste årene som har kastet lite av seg blant annet fordi Norge ikke er spesielt god på det selv, men også fordi dette er to områder der lokale forhold spiller en helt avgjørende rolle for å lykkes.
HVA SKAL BORT?
Utenriksdepartementet har igangsatt et arbeid for å «meisle ut en ny utviklingspolitikk, etter omfattende geopolitiske og finansielle endringer for bistand».
Arbeidet skal oppsummeres i en stortingsmelding som legges frem for Stortinget våren 2027.
Panorama nyheter tar UD på ordet – og utfordrer folk med bakgrunn fra utenriks, bistand og globale spørsmål til å foreslå sine prioriteringer for en ny utviklingspolitikk.
I intervjuene, basert på en spørreundersøkelse, har respondentene særlig blitt bedt om å svare på spørsmålet:
Hva bør Norge gjøre mindre av?
2. Hva bør være Norges tre viktigste tematiske satsinger innenfor bistand?
Norge bør ikke ha tre, men to overordnede satsinger: Skape arbeidsplasser og styrke rettigheter. Under «skape arbeidsplasser» er det selvsagt en rekke satsingsområder som å bidra til økonomisk vekst, fremme næring, reform av skattesystemer. Og under «styrke rettigheter» vil det også være ulike satsinger som blant annet god styring, fredsarbeidet, likestilling mellom kjønn. Poenget er at med to satsingsområder får man rammet inn bistanden på en bedre måte og sikrer at midlene på utviklingsbudsjettet trekker i same retning.
3. Hvilke land/regioner bør Norge prioritere å gi bistand til i framtida??
Vi må prioritere de områdene der rammebetingelsene for å skape utvikling er tilstede. Eksempler på slike rammebetingelser er fred, et politisk lederskap som vil ha utvikling, mulighet for partnerskap mellom bistand og private investeringer. Eksempler på land hvor disse rammebetingelsene er tilstede er Rwanda, Etiopia og Vietnam.
4. Og hvilke land/regioner bør vi slutte å gi bistand til eller redusere bistanden til?
I land/regioner hvor man ikke har de grunnleggende rammebetingelser for å skape utvikling bør man heller ikke gi bistand. Eksempler på slike er Sudan, Gaza og Afghanistan (men man bør selvsagt gi humanitær nødhjelp til noen av disse).
5. Hvilke aktører bør Norge gi mer eller mindre støtte – eller kutte helt ut?
Norsk bistand er fordelt på nesten 900 mottakere, så det er selvsagt mange som kan og bør kuttes. Åpenbart må aktører som ikke bidrar til utvikling kuttes, for eksempel en del forskningsinstitusjoner og tenketanker. Dernest bør en bruke bistandsbudsjettet til å strømlinjeforme internasjonal bistand, for eksempel ved å legge UN Aids inn under WHO, slå sammen likestillingsarbeidet til UN Women og UNFPA, og så videre. Og for det tredje bør en øke den bilaterale bistanden til enkeltland på bekostning av investeringene i globale fond.
Rolf A. Vestvik
Partner i konsulentselskapet Conow.
Vestvik arbeidet som diplomat i den norske utenrikstjenesten, spesielt engasjert med Midtøsten, Balkan, nordiske spørsmål og bistand.
Fra 2005 var Vestvik samfunnssjef i Flyktninghjelpen . Her ledet han det globale arbeidet med myndighetskontakt og kommunikasjon.
Vestvik har vært politisk rådgiver for SV på Stortinget. Han har også bidratt til oppbyggingen av tankesmien Agendas internasjonale arbeid.
6. Ukraina har de siste årene kapret en stadig større del av bistandsbudsjettet. Er dette en riktig prioritering?
Ja.
7. Bør flyktningutgifter i Norge finansieres over det tradisjonelle utviklingsbudsjettet?
Nei, selvsagt ikke. Det er flaut at Norge er ett av de største mottakerlandene av norske bistandsmidler.
8. Og hva med utgifter til Norges internasjonale klima- og skogsatsing?
Ja, når midlene har en utviklingseffekt.
9. Noe annet du vil tilføye?
Nei.
