Kritiseres for å avise nødhjelp – men utviklingsekspert forsvarer Nepals uerfarne regjering

– Katastrofearbeidet er en stor test for den nepalske regjeringen, sier Dipak Gyawali, forsker ved Det nepalske instituttet for vitenskap og teknologi (NAST), og ekspert på utviklingsarbeid i den nepalske vannsektoren. 

Hjelpearbeidet etter katastrofeflommen i Nepal er enda ikke over. Flere landsbyer ble rasert av jord- og vannmasser, utløst da deler av en isbre kollapset og falt flere tusen meter ned i en dal på kinesisk side av grensen.

Så langt melder myndighetene at over 5000 er savnet og over 1300 mennesker er omkommet i flomkatastrofen. Kinesiske medier melder søndag at 519 mennesker er savnet i tillegg til at 43 mennesker har mistet livet i Tibet, ifølge NTB.

Kritisert for å takke nei til hjelp

Den ferske nepalske regjeringen, som ble innsatt i mars, har fått kritikk for å takke nei til bistand i letearbeidets første faser.

Regjeringen har vært tydelig på at de har ønsket full kontroll med både redningsaksjonen og hjelpearbeidet i etterkant, blant annet var de selektive med hvem de lot slippe inn i de berørte områdene. 

De har også kanalisert private donasjoner til hjelpearbeidet gjennom et eget hjelpefond.  

Ifølge amerikanske NPR er en av grunnene at regjeringen frykter politisk påvirkning fra blant andre India og Kina.

Kritikerne mener imidlertid at Nepal ikke har det utstyret som trengs til redningsoperasjoner i vannkrafttunneler og at hjelp utenfra kunne kunne reddet flere liv.

Mangler politisk erfaring

Den nye statsministeren er 35 år, og hele regjeringsapparatet, valgt etter de store ungdomsopprørerne i fjor høst, mangler politisk og administrativ erfaring.

Likevel mener Gyawali at regjeringen så langt har klart seg relativt godt. Han peker på at de har ønsket å unngå å gjøre de samme feilene som ble gjort etter jordskjelvet i 2015 som førte til korrupsjon og uønsket innflytelse fra andre stormakter.

– Etter jordskjelvet i 2015 var hjelpearbeidet veldig kaotisk og korrupsjon et stort problem, sier han og forklarer også at mange politiske partier hadde sine egne hjelpefond, men bare ga hjelp til sine egne supporter.

Videre var flere religiøse grupper involvert i hjelpearbeidet, men de brukte anledningen til å drive religiøs forkynning. 

– Alt dette skapte mye sinne og skepsis i Nepal og derfor ønsker regjeringen å gjøre ting på en annen måte nå, sier Gyawali. 

Forholdet mellom India og Kina

Gyawali forklarer også at stor indisk tilstedeværelse i Nepal, ikke er populært blant nepalesere og at det var store protester mot indiske hjelpeteam etter jordskjelvet i 2015. 

Nettopp balansen i forholdet til India og Kina, som begge kiver om innflytelse, er spesielt utfordrende, forklarer han.

– Jeg vil tippe at den nye regjeringen gjør det de kan for å balansere forholdet mellom Kina og India, sier Andrea Nightingale, forsker og ekspert på vannkraftsektoren i Nepal ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Det har også vært rettet oppmerksomhet mot mangelen på gode varslingssystemer, skriver The Kathmandu Post på lederplass. Og flere internasjonale medier, blant annet CNN, har stilt spørsmål ved om Kina har unnlatt å varsle om katastrofen. 

Ifølge Gyawali ville det imidlertid vært umulig å varsle i tide.

– Det tok bare noen få minutter fra isbreen løsnet til katastrofen var et faktum. Enhver form for varsling ville vært umulig, dette skjedde altfor raskt.

– Dette var ikke en vanlig flom, men et stykke fjell som ble pulverisert og raste nedover et dalføre i 150 km/t, understreker han. 

Omstridt vannkraftsektor

Flomkatastrofen har satt søkelys på vannkraftsektoren i Nepal, en sektor som har vært svært viktig for landets utvikling, men som også er omstridt. 

Nightingale sier at utbyggingen av vannkraftsektoren i Nepal i hovedsak har skjedd takket være bistand utenfra, blant annet fra Norge, og at dette har gjort at flere mindre steder i landet har fått tilgang til elektrisitet. 

Samtidig forklarer Nightingale at utviklingen av vannkraft også har bidratt til å endre bosetningsmønsteret langs elveleiene. 

– Det er bygget veier langs elvene, og i noen tilfeller har det gjort at hele bosetninger har flyttet nærmere selve elveleiet, selv om dette kan være veldig flomutsatte områder, sier hun. 

Noen av landsbyene som ble vasket bort av vann og landmasser da flommen traff i forrige uke, lå svært nærme elven.

I tillegg sier Nightingale at mange nepalesere har reagert på at lokalbefolkningen i mange tilfeller ikke er blitt opplært i drift og reparasjon av vannkraftverkene, noe som igjen har gjort dem avhengig av hjelp utenfra. 

Viktig å jobbe forebyggende

For Dipak Gyawali er det viktig at nepalske myndigheter lærer av tidligere erfaringer og gir det som skjer i periodene mellom ulike naturkatastrofer mer oppmerksomhet.

Han oppfordrer sine egne styresmakter til å bruke lokalkunnskap og jobbe forebyggende og langsiktig.

Gyawali sier at den generelle nedbyggingen av det internasjonale bistandssystemet kan få positive konsekvenser i så måte, dersom det fører til at lokale myndigheter trer inn og virkelig satser på utvikling i et lengre tidsperspektiv. 

– Det tvinger oss til å ta saken i egne hender, sier han.