Daryna (24) om den russiske diplomatens tale: – Hykleri

– Jeg følte på et sinne da blikkene våre møttes. Ikke så mye på grunn av det hun sa, men fordi jeg satt overfor en person som faktisk kunne bidratt til endring.

Under FNs høynivåuke i New York delte Ukrainas ungdomsdelegat Daryna Varenyk (24) scene med en russisk FN-delegat. I innlegget sitt understreket den russiske diplomaten behovet for oppmerksomhet om krigens «grusomme konsekvenser» for «planetens mest sårbare» – barna. Varenyk reagerer på det diplomaten ikke sa.

– Innlegget føltes som en nøye kuratert fortelling, der krigen ikke har en årsak og ingen står til ansvar. Dette er personlig for meg, for krigen har endret livet mitt. Og det var derfor jeg var i det møterommet. Jeg ville snakke for min generasjon.

Hun hadde fått oppgaven med å fremme Ukrainas perspektiver til FN-delegatene. Etter møtet finner vi en stille krok, spør hvordan hun vil beskrive det å være barn i Ukraina nå.

– Det er vanskelig å vite, sånn egentlig. Om man mister det fellesskapet som finnes i et klasserom, år etter år, må det jo påvirke et barn. Men jeg tror ikke vi fullt ut vil forstå konsekvensene før barna som nå vokser opp er blitt litt eldre, sier Varenyk.

Morgenen som endret alt

Dette var Russlands budskap på «Protecting Children in Armed Conflict»-møtet i FN:

Det såkalte høynivåmøtet, der også Norges utviklingsminister Åsmund Aukrust deltok, var et sidearrangement under FNs høynivåuke i New York, der målet var å løfte fram at angrep mot skoler og sykehus, vannsystemer og strømnett, fratar barn deres grunnleggende rettigheter.

Den russiske delegaten sa at Russland støttet formålet med møtet og anerkjente behovet for å beskytte barn mot eksplosiver.

Hun understreket samtidig at våpenbruk må følge humanitærrettens prinsipper om «distinksjon, forholdsmessighet og forsiktighet», men avviste at Dublin-erklæringen endrer staters folkerettslige forpliktelser.

Delegaten hevdet videre at våpen som partnerland har gitt Ukraina blir brukt til å drepe russiske barn, og viste bl.a. til angrep mot skoler i Zaporizjzja. Ifølge delegaten forutsetter «reell beskyttelse» av barn en slutt på konflikten.

• Beskrivelsen er basert på en transkripsjon av et innlegg holdt på russisk, og FN understreker at den kan inneholde feil. Se hele det tekstede møtet om hvordan krig påvirker barn på FNs nettsider her.

Russland har innledet sin vinteroffensiv, med angrep som har rammet både infrastruktur og sivile hardt. Varenyk sier angrepene mot hjembyen Kyiv er skremmende.

– Jeg bor i 21. etasje, men går ikke lenger til bomberommet – ikke fordi jeg ikke er redd, men fordi jeg mest av alt bare vil sove. Vi er så slitne nå.

Hun forteller om den morgenen, i 2022, da den russiske aggresjonen endret karakter.

Hun våknet til lyden av eksplosjoner i femtiden.

– Jeg sendte en melding til en kollega om at vi kanskje kunne utsette et møte vi hadde avtalt. Hun svarte, «ja, la oss flytte det til neste uke». Dét er rart å tenke på nå.

Alle ukrainere har sin egen historie om 24. februar, påpeker hun.

– Noen sov gjennom luftvernalarmene og våknet til 19 ubesvarte anrop. Alt var så uoversiktlig og Telegram var fylt av falske nyheter. Vi forsto ikke hva som var i ferd med å skje, og jeg og familien min forlot ikke Butsja før utpå ettermiddagen.

Hun hadde hørt historier om det som skjedde øst i landet åtte år tidligere.

– Noen i klassen min som hadde kommet fra Donetsk og Mariupol fortalte historier. Men med mindre du har opplevd det selv, er det vanskelig å forstå hva en invasjon betyr.

– Hun gjør en fantastisk innsats ved fronten

Varenyk sier alle hennes venner «er en del av puslespillet» for å forsvare Ukraina nå. Hun forteller om venninnen som vervet seg som sanitetssoldat og om kompisen som allerede er krigsveteran etter å ha tjenestegjort ved fronten.

– Hun gjør en fantastisk innsats som medic ved fronten. Han mistet både armer og bein, og nå jobber han for veteraners rettigheter. Denne krigen har endret oss alle.

Hun omtaler situasjonen som utmattende.

– Tenk om vi kunne få sove bare én hel natt – tenk hva vi, ukrainere, kunne utrettet da, sier hun og smiler forsiktig.

Så blir hun alvorlig igjen, sier det er lite sannsynlig at krigen snart er over.

– Tankene mine har endret seg disse årene. Jeg er fortsatt for ung til å tenke på barnebarn. Men jeg gjør det likevel, fordi jeg har innsett at mine barn, og barnebarn, vil bære konsekvensene av de beslutningene verdens ledere tar her i FNs generalforsamling.

Tanken er vanskelig å ta inn over seg.

– Og nettopp derfor vil jeg ikke tie, sier hun.

«Droner har endret hva barndom betyr»

Denne sommeren hadde hun, som Ukrainas ungdomsdelegat til FN, samtaler med barn og unge i sju ukrainske byer – fra Tsjernihiv i nord, til Kharkiv i øst og Odesa i sør. I innlegget hun holdt på Protecting Children in Armed Conflict-møtet, formidlet hun svarene.

«Da jeg spurte om hva som gjør mest vondt, var svaret det samme overalt: å studere i bomberom, å måtte ta igjen tapte skoleår, det å aldri føle seg trygg».

Varenyk påpekte i innlegget at det å leve i utrygghet har blitt hverdag for Ukrainas barn.

«Droner har endret hva barndom betyr. I Kherson jakter droner på sivile. I Kharkiv går barn på skole under bakken», sa hun til delegater fra land som land som Syria og Norge.

I innlegget beskrev Varenyk også hvordan Russland militariserer ukrainske barn i de okkuperte områdene – gjennom militære ungdomsbevegelser og våpentrening.

«Barn som vokste opp i frykt for droner, blir forberedt på å operere dem».

Og mange unge som har klart å flykte, kommer hjem med dype traumer:

«Redning er bare det første steget. Rehabilitering tar år», sa Varenyk og ba FN-delegatene om å bidra til at hvert eneste ukrainske barn som Russland har deportert, blir returnert.

– Talen hennes var hykleri

Vi snakker om talen, om alle barna som fortsatt befinner seg i russiskokkuperte områder, og spør hvordan hun vil beskrive budskapet fra den russiske delegaten.

– Hvordan skal jeg svare på det på en diplomatisk måte? spør hun.

Varenyk tenker seg om, ser ut gjennom de enorme vinduene, ned på East River.

– Hun skaper et bilde som ikke eksisterer. Hovedbudskapet til den russiske delegaten var at også russiske barn lider, men hun beskrev ikke årsaken til krigen.

Hun blir stille noe sekunder, skjerper tonen.

– Talen hennes var hykleri, men også en bevisst strategi, sier hun og fortsetter:

– Den russiske representanten sa at Russland «støtter målene med møtet» om å beskytte barn. Men det er Russland som hver eneste natt sender missiler mot ukrainske byer.

Hun påpeker at russiske styrker står på listen over krigende parter som begår alvorlige krenkelser mot barn i en rapport fra FNs generalsekretær.

– Og Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre på Vladimir Putin for deportasjon av ukrainske barn, sier Varenyk.

Hun påpeker at den russiske delegaten omtalte Zaporizjzja som en del av Russland.

– Zaporizjzja er Ukraina. Dersom barn der er i fare, er det fordi Russland invaderte og okkuperte hjemmene deres. Hun sa også at virkelig beskyttelse krever «en slutt på konflikten». Det er jeg enig i. Russland kan avslutte den i dag, sier hun.

– Vi er mer enn ofre

– Hadde du direkte-dialog med den russiske representanten, hilste dere på hverandre?

– Nei, vi hilste ikke. Men jeg så på henne og hun så på meg. Blikkene våre møttes.

– Men tenker du fortsatt at FN, som møteplass for dialog, har en verdi – at du og den russiske representanten kan sitte i samme rom og dele svært ulike virkelighetsoppfatninger?

– Ja. FN er fortsatt en mangfoldig plattform, der alle skal få snakke. Men møtet i EcoSoc-salen viste også at vi ukrainere må jobbe hardt for å legge fram bevis, slik at ikke andre land uimotsagt kan få fortelle usannheter.

Daryna Varenyk ville representere Ukraina som ungdomsdelegat til FN fordi unge ukrainere altfor ofte blir snakket om, men sjelden blir hørt.

– Vi blir beskrevet gjennom statistikk som beskriver lidelse. Men vi er også soldater, gründere og frivillige som bygger opp igjen alt det som er ødelagt. Jeg ønsker å bringe den delen av min generasjon inn i rommene der beslutningene tas.

Varenyk mener dette har betydning langt utenfor Ukrainas grenser.

– Når jeg, som ungdomsdelegat får tale i FN, forsvarer jeg også noe universelt. At grenser ikke kan endres med makt, og at barn ikke kan være et krigsbytte.

Hun sier det betyr mye for henne å få en slik mulighet, fordi det er hennes generasjon som vil måtte leve med konsekvensene av nabolandets invasjon.

– Barna som ble deportert, klassekameratene mine som dro til fronten, årene vi mistet – dette er virkeligheten for min generasjon. Hvis vi ikke sitter ved bordet, vil noen andre fortelle historien vår for oss. I dag så vi at ikke alle forteller den ærlig.

Bakgrunn om tvangsdeportasjoner:

Her er de bortførte ukrainske barna

Lese mer om Ukraina?

• 

  – Eksplosjoner rammer nå Kyiv døgnet rundt

• 

  Utdatert fortelling om Ukrainas korrupsjon

• 

  Kan han snart få fred?

• 

  – Han er under et enormt press

• 

  Nekter å dekke konflikten på avstand

• 

  FNs generalsekretær fordømmer både Ukraina og Russland for drap på sivile

• 

  Russisk glidebombe rammet Redd Barna i Ukraina: – Ingen steder er trygge her nå

• 

  Den dødeligste måneden for sivile siden 2022 – nå tvangsevakueres barnefamilier fra østfronten