Panorama nyheter er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling. Sjefsredaktøren er ansvarlig for innholdet.

To brannmannskaper arbeider ved en brennende markedsplass i Kyiv, med flammer og røyk i bakgrunnen.
To brannmenn ved en brennende markedshall i Kyiv 21. august i år. Markedet, som inneholdt bøker, ble angrepet med russiske jet-droner.

– Eksplosjoner rammer nå Kyiv døgnet rundt

Norske hjelpeorganisasjoner med kontorer i Kyiv opplever en kraftig tilspisset sikkerhetssituasjon i byen. – I det siste har vi hørt eksplosjoner hele døgnet, sier Flyktninghjelpens landdirektør Marit Glad. Organisasjonen vurderer nå kontor under bakkenivå.

Gunnar Zachrisen Gunnar Zachrisen Journalist
Publisert Sist oppdatert

Sikkerhetssituasjonen i Ukrainas hovedstad er en helt annen enn for bare 2-3 måneder siden, en tydelig forverring. Det bekrefter både Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Caritas.

Årsaken er de også enige om: Nye russiske jetdrevne droner.

De sirkler nærmest kontinuerlig over byen, i 500-600 kilometer i timen, så høyt oppe at det ukrainske luftvernet ikke når dem. Og angrepene de står bak, lykkes oftere enn før.

Vestlige politikere og diplomater bør vurdere risikoen ved å reise til Ukraina, advarte Russland sist måned. Samtidig ble det fastslått av ukrainsk jernbane- og transport-infrastruktur var å anse som legitime militære mål. De siste dagene har to store veibruer i Kyiv blitt angrepet flere ganger.

De stadig hyppigere og stadig mer langvarige alarmene påvirker arbeidsdagen sterkt for de humanitære organisasjonene – ved at arbeid blir avbrutt og staben til stadighet må gå i tilfluktsrommet.

Kvinne med langt blondt hår i blå jakke foran en grå bakgrunn.
Marit Glad, Flyktninghjelpens landdirektør i Ukraina.

Vurderer å flytte «under bakken»

– Blant de tiltakene vi vurderer er å flytte hele hovedkontoret «under bakken». Da ville vi kunne jobbe mer upåvirket av alle alarmene, sier Glad.

Landdirektøren bekrefter at organisasjonen nå sjekker aktivt opp mulighetene for en slik kontorløsning ulike steder i millionbyen.

Av andre tiltak – som både Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Caritas har innført – er fleksibel arbeidstid og utstrakt bruk av hjemmekontor for de ansatte. Hensyn til økte stressnivåer hos de ansatte og behov for å ta igjen tapt søvn, er blitt vanlig.

– De nasjonalt ansatte tillates i utstrakt grad å benytte hjemmekontor, sier Glad.

Fører til økt stress og dårlig søvn

Det samme sier Kirkens Nødhjelps landdirektør, danske Peter Bo.

– Alarmene går nå nærmest hele tiden, og angrep skjer oftere. Det leder til økt mentalt stress for alle i byen og praktiske utfordringer. Metroen slutter å gå, voksne kommer seg ikke på jobb, barn får ikke kommet seg på skolen, sier han.

Bo forteller at hjemmearbeid er blitt det vanlige for nasjonalt ansatte ved KNs hovedkontor, men av hensyn til arbeidsmiljøet prøver man å møtes på kontoret to faste dager i uka.

KN-representanten forteller om en kraftig skjerpet oppmerksomhet rundt sikkerhet, også i hovedstaden. Organisasjonen har klare rutiner – ut fra typen alarmer – for når de ansatte skal kunne kjøre bil og når de skal måtte oppsøke trygghet i en bygning.

– Når ansatte er hjemme må de selv bestemme hvordan de opptrer, om de velger å gå i et bomberom eller om de følger en «to-veggersregel», for eksempel ved at de legger seg inn på badet, sier Bo.

Fysiske møter blir sjeldnere og sjeldnere – til fordel for digitale løsninger.

Mann med briller og stripet skjorte står foran grønne planter og bygninger.
Peter Bo, Kirkens Nødhjelps landirektør i Ukraina.

– Angrep skjer nå også på dagtid

Caritas Norges regionalrepresentant Melissa Søvik forteller en lignende historie.

– Jeg var i sommer ute av Ukraina og Kyiv i en og en halv måned. Da jeg kom tilbake nå i høst, møtte jeg et helt annet Kyiv. Byen angripes nå daglig med jetdroner. Mens angrep tidligere stort sett skjedde på nattestid, skjer de nå også mye oftere på dagtid, sier hun.

Søvik forteller at organisasjonen tidligere drev mesteparten av sitt humanitære arbeid i frontnære områder, og hadde nødhjelpslagre i byer som Kharkiv, Zaporizjzja og Dnipro.

– Fra og med i år har vi også, koordinert med myndighetene, etablert nødhjelpsrespons i Kyiv. Det er blant annet hjelp til folk som har mistet boligen sine i drone- og rakettangrep.

– Ny instruks: unngå broer

Kvinne i svart genser står med korslagte armer foran grønne tropiske planter.
Melissa Søvik, Caritas Norges regionrepresentant for Ukraina og Moldova.

Sikkerhetssituasjonen er labil, og endres nærmest fra dag til dag, forteller hjelpeorganisasjonenes representanter. Ifølge Søvik har bombingen av broer i Kyiv de siste dagene allerede ført til endrede rutiner.

– Det er en ny instruks: Hvis flyalarmen går mens vi er i bil, skal vi nå la være å kjøre over bruene i byen, sier hun.

Fra før har hjelpeorganisasjonene innført samme regel for bensinstasjoner. Ved flyalarm må ansatte unngå å oppholde seg der.     

– Mye er endret. Det føles mer og mer som om Kyiv er blitt en by ved fronten, sier Søvik.

Vestlige ambassader i Kyiv nekter foreløpig å etterkomme de russiske advarslene og truslene om at utenlandske statsborgere og diplomater bør forlate byen. Også Norges ambassadør Lars Ragnar Hansen fastslår at den norske ambassaden og dens personell vil forbli i byen. 

Kyiv-beboere studerer en russisk iransk-utviklet Shahed-drone som er utstilt på et torg i hovedstaden. Denne typen sakte-gående droner er nå erstattet av droner utstyrt med jetmotor. De kan gå i opp mot 600 kilometer i timen og er svært vanskelige å skyte ned.

Les mer om Ukraina

ukraina nyheter caritas kirkens nødhjelp flyktninghjelpen
Siste nytt fra forsiden
Powered by Labrador CMS