Amhariske militssoldater fra gruppen Fano fotografert i flyplassterminalen i byen Lalibela 7. desember 2021, like etter at tigrayiske styrker hadde plyndret, gjort hærverk og trukket seg ut. Fano beskyldes selv for plyndringer og grove overgrep både i Tigray og Oromia. Foto: Solan Kolli / AFP / NTB

Etiopia-kjenner om volden i Oromia:

– En ond sirkel av hevnaksjoner

Samtidig som den blodige konflikten i Tigray ser ut til å roe seg, intensiveres en annen konflikt i Etiopia. Det meldes om massakrer og kamper i Oromia-regionen.

Publisert Oppdatert

– Hele landet er som et lappeteppe av konflikter, sier Etiopia-ekspert Kjetil Tronvoll, som er professor i freds- og konfliktstudier ved Oslo Nye Høyskole.

Økende konflikter mellom de to største etniske gruppene i landet, Amhara og Oromo, er roten til kampene som er blitt intensivert de siste ukene. Begge sider er anklaget for dødelig vold og overgrep. En av de stridende partene er Amhara militsgruppe Fano.

– Denne militsgruppen dreper folket vårt, brenner landsbyer og frarøver oss alt vi eier og har, uttaler Dhugassa Feyissa, som tilhører Oromo og kommer fra Kiremu-regionen, til nyhetsbyrået AP.

Den væpnede gruppen Oromo Liberation Army (OLA) på motsatt side av konflikten skal ha begått lignende angrep, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Flere innbyggere i Oromia har beskrevet blodige angrep der flere titalls sivile ble drept i ukene før jul.

Langvarig konflikt

Konfliktene i området går langt tilbake og har bølget fram og tilbake mellom relativt fredelig sameksistens til perioder med eskalert vold.

William Davison, analytiker i International Crisis Group. Pressefoto: International Crisis Group

William Davison, analytiker i International Crisis Group, sier at etiopiske sikkerhetsstyrker, Oromo-opprørere og Amhara-militsen alle kjemper mot hverandre i Oromia.

Etiopiske føderale myndigheter har ikke villet kommentere uroen i Oromia. Statsminister Abiy Ahmed har tidligere sagt at «noen fiender med ekstreme synspunkter prøver å destabilisere landet».

– Konflikten som pågår i Oromia, er bare én av mange konflikter. Det starter med én voldshandling som igjen fører til en annen og resulterer i en ond sirkel av hevnaksjoner, sier Tronvoll.

Les også: Drapsbølge og uro i Oromia

Oromoenes martyr

Et kokepunkt ble nådd da den svært populære popstjernen Hachalu Hundessa ble drept i juni 2020. For mange ble Hundessa en symbolsk stemme for Oromia-folkets frustrasjon og frihetslengsel, og musikken hans ble brukt i den nasjonalistiske propagandakrigen. Drapet på Hundessa førte til omfattende protester, og over 160 mennesker ble drept i urolighetene.

– Hundessa ble martyr, og drapet på ham ble starten på et stort opprør i hele Oromia-regionen. At konflikten mellom folkegruppene har forsterket seg, skyldes i stor grad også statsminister Abiy Ahmed, understreker Tronvoll i et intervju med nyhetsbyrået TT.

Kjetil Tronvoll, professor ved Oslo Nye Høyskole. Pressefoto: Oslo Nye Høyskole

I forbindelse med at Abiy tiltrådte i 2018 var det store forventninger til en «Oromification» i Etiopia fordi han selv tilhører den etniske gruppen. Men etter hvert som disse forhåpningene har blitt knust, har misnøyen vokst.

Oromo Liberation Army mener makten er blitt sentralisert på bekostning av etniske gruppers regionale selvbestemmelse.

Nærmere Addis Abeba

Tronvoll mener det er spesielt bekymringsfullt at urolighetene har flyttet seg stadig nærmere storbyregionene og hovedstaden Addis Abeba.

Han mener at utsiktene til langvarig fred er dårlige.

– Ingen av sidene viser noen vilje til å trekke seg tilbake, og så lenge det ikke er noen forsoning eller samarbeidsevne i sikte, vil kampene fortsette, sier Tronvoll.

– Volden har pågått så lenge og er så utbredt at grensene for hva som ville bli sett på som helt uakseptabelt andre steder i verden, har blitt en del av det politisk-kulturelle bildet, legger han til.

Powered by Labrador CMS